48 timer med Tinder

tinder-android

Etter 48 timer på tinder, må man spørre seg: Hva er det med voksne menn og fisk? Det er ikke bare enkelt å være 30 år og singel, når man må konkurrere med fem-kilos laks!

Jeg ble nylig 30 år, og føler meg litt mellom barken og veden når det kommer til nett-dating. Alderen min skal jo visstnok tilsi at jeg begynner å bli desperat etter å finne Mannen, og påfølgende 2,5 barn i et rekkehus med stakittgjerde og hageflekk hvor golden retrieveren jeg er kjempeallergisk mot kan boltre seg.

Jeg er ikke helt der. Jeg er åpen for dette, helst minus unger og golden retriever, men jeg har påfallende lite panikk rundt det å finne en livsledsager.

Manglende fast forhold kan dog føre til ulemper som manglende fysisk kontakt med nakne mennesker, men utesteder som sjekkearena er utrolig slitsomt, og det er dyrt å gå ut hver helg for å finne noen å kaste ut søndag morgen.
Da kommer nett-dating godt med. Selv om det ganske tidkrevende å sile ut folk der òg. Mellom profiler som skriker «Yndlingsboka mi er The Game», og «Kan vi gifte oss i går?» er det ikke den helt store gruppen menn man matcher med.

Kunne Tinder da kanskje være noe? Det må prøves, tenkte jeg. Det kan jo ikke være SÅ ille? Huhei.


Tinder fremstilles hvertfall som et eventyr i deres egen reklame.

Tinder har rykte for å være hook-up-appen, der man altså primært leter etter folk å ha uforpliktende sex med. Etter hva jeg kan se er det nok mange som bruker den akkurat sånn (menn slutta å melde meg hvis jeg sa jeg hadde rolig helg og ikke skulle på byen for eksempel). Helt greit–uforpliktende sex mellom voksne samtykkende mennesker en lørdagskveld har aldri skadet noen.

Andre igjen vil visst gjerne møte noen å dele livet med. Hvordan i himmelens navn de rota seg inn på Tinder er uvisst, men de er der. Og de er i min aldersgruppe.

Fast i fisken

Tinder gir deg muligheten å stille inn min/maks alder på de du får se, og hvor langt unna de har lov å befinne seg. Snedig. Dette oppdaga jeg etter å ha vada gjennom et hav av 18-25-åringer med sixpack og snasent hår. Nå har jeg et dilemma: hvis jeg stiller inn appen slik at jeg bare får opp mannfolk jeg faktisk kunne gjort uskikkelige ting med, uten å føle meg som Barb i Cougar Town, går jeg glipp av den litt skyldbetyngede gleden over å se veltrente unge menn i bar overkropp. (Seriøst, hvor var disse da jeg var 20? Nesten så man skulle ønske man var født på 90-tallet, så jeg var i rett aldersgruppe for Tinder nå.)

Så, etter å ha trykket «nope» på et titalls lekkerbiskener jeg er gammel nok til å muligens ha sittet barnevakt for, begynte det å dukke opp menn i 30-40-åra. Mer passende. Det er bare det at menn på min alder og oppover ser ut til å ha blitt veldig mye mindre opptatt av magemusklene sine, men desto mer opptatt av andre ting.

Fast fiskeplass

De «voksne» mannfolka er nemlig mest opptatt av fisk. Jepp, jeg sa FISK! Tinder er altså verdenskjent for å være en hook-up app, og menn legger ut bilde av seg selv med fisk. Laks, ørret, torsk, you name it. Fisk er tingen.

Jeg liker fisk, for all del, men gutter nå skal jeg gi dere et tips: Hvis du vil komme i buksa på meg, er ikke en død, slimete fisk tingen å vise fram. Med mindre det er en hai du slo ihjel med bare nevene, er det ikke spesielt imponerende at du har en død fisk. Ikke er den laksen spesielt sexy heller, og hvis du trodde du da så mer sexy ut i sammenligning, tar du skammelig feil.

Kanskje er det en evopsych-greie. Kanskje tenker dere «Jeg viser henne at jeg kan skaffe mat og ressurser, da spiller eggstokkene hennes som maracas». Nei. Nei, de gjør ikke det. Jeg kan skaffe min egen mat, for det første, og for det andre er det fortsatt en DØD SLIMETE FISK. Selve definisjonen på usexy, spør du meg.

Hvis målet med å legge ut bilder av seg selv med død fisk og primus på vidda, er å framstå som voksen og ferdig med party-kjøret, så fins det mange andre måter å gjøre det på. Kjære, prøv i det minste å begrense det til ett bilde av døde dyr og turbukser. Jeg kan også fiske og bruke primus, det er ikke så imponerende som dere tror. Men siden det fins mange damer der ute som liker friluftsliv og dåner ved synet av en laks på over fire kilo, så behold nå for all del bildet av den største fangsten. Det er jo ikke noe poeng i seg selv å skjule hvem man er, og er fisk viktig for deg, så skal du ikke trenge å skjemmes over det.

Feminisme som ugressmiddel

En annen ting jeg biter meg merke i er at jeg nok kunne spart mye bry med å skrive FEMINIST med store bokstaver, enten på selve profilbildet, eller i teksten under.

«Hva gjør du da?»
«Jeg er skribent.»
«Åh, hva skriver du da?»
«Mest om feminisme.»

~PooOOooF~

Sjukt bra måte å luke ut dustene tenker jeg, om enn irriterende at man blir matchet med dem i utgangspunktet. Damer: Hvis dere ikke gidder forholde dere til sånt, skriv feminist i bioen, så unngår du kanskje å bli matcha med menn som synes hjerner er brysomme organer.

Fordel med å ikke skrive feminist i bioen: du får morsomme historier om menn som legger på sprang med en gang de hører f-ordet. Og jeg som trodde det var e-ordet man skulle være forsiktig med.

LHBT-tilpasset

En annen, noe underkommunisert, bra ting med Tinder, er at du kan faktisk være glad i mer enn ett kjønn av gangen uten at ting går i krøll. Jeg fikk stille inn at jeg er interesser i både menn og kvinner. Jeg har enda ikke fått opp bilde av en eneste dame i Trondheimsområdet dog, så her må det folkeopplysning til føler jeg. Bi eller pan? Tinder, baby!

Alt i alt er jeg slett ikke misfornøyd med Tinder. Om det ikke blir noe på meg, er det i hvert fall mer enn nok underholdning i bare å bla i bildene.

Majken Aune Olsen er en ufiltrert feminist og utflytta nordlending, som for tiden tilbringer sine dager med å skrive for bloggkollektivet UnderArbeid og fundere over livet etter 30.