Anmeldelse: The Juliette Society

origin_5686837318

Dette er boka du skal lese i stedet for Fifty Shades of Grey.

Filmstudenten Catherine blir introdusert for The Juliette Society, en hemmelig sexsekt (ok, sorry, måtte bare skrive ”sexsekt”) bestående av mektige menn(esker) som gjør som de vil. De fucker opp ting på profesjonell basis, så hvorfor skulle de ikke gjøre det samme på fritiden?

Jajaja, Sasha Grey har vært pornoskuespiller. Nå er hun vanlig skuespiller og forfatter, og The Juliette Society er en god debut. Kanskje det er bakgrunnen hennes som gjør at hun veit hvordan seksuelle fantasier kan være både våt drøm og mareritt på samme tid? Det mørke farlige er også det som tenner mest. Greys enkle, unge språk står i deilig kontrast til de tunge, seksuelle opplevelsene og fantasiene hun beskriver.

jsDet handler om å gi og ta makt, og om hvordan sex gjennomsyrer alt. Hvorfor tenner vi sånn på underkastelse? Er det å la seg teipe fast og så bli kjørt hardt med en drilldo (jepp, det er akkurat det du tror det er) et uttrykk for menns vold mot kvinner? Hva gjør det i så fall med oss? The Juliette Society svarer ikke på disse spørsmålene, men Catherine er iallfall innom tematikken, noe som er mer enn man kan si om de fleste andre unge, vakre erotikkhovedpersoner. Host, Ana Steele, host.

Der Fifty Shades of Grey var kje-de-lig og ensformig, har The Juliette Society korte kapitler og spenstige sprang i handlingen. Der Fifty Shades of Grey løy på seg mørk og litt-på-kanten-sex, byr The Juliette Society på nettopp det. Der personene i Fifty Shades of Grey er en gjeng som ikke hadde overlevd ett sekund i den virkelige verden, beskriver Sasha Grey folk du kan støte på rundt neste sving. Eller rundt neste, luksuriøse sengestolpe, da.

Catherine er ung, men på ingen måte en jomfru i nød. Hun har sine egne fantasier og sine egne gode og dårlige trekk, og prøver ikke å ta ansvar for noen annens seksualitet enn sin egen. Jeg er spesielt takknemlig for at puleriene hennes ikke blir unnskyldt som enten a) noe hun ikke har kontroll over, eller b) såkalt horeri som selvstraff for et eller annet barndomstraume.

På den måten kan man se på The Juliette Society som noe litt forfriskende. Samtidig kan det diskuteres om ikke boka i sin helhet underbygger noen av normene man skulle tro den ville røske litt opp i. Spesielt med tanke på hvilke konsekvenser sexlivene til noen av kvinnene i boka får.

Misforstå meg rett: dette er en underholdningsroman, men det er en god underholdningsroman. Skal du bare lese én erotisk bok i år, er The Juliette Society et sikkert valg.

Headerfoto: brandon shigeta via photopin cc

Siri Vilberg er journaliststudent fra Oslo, og hun liker å lese og løpe. Hun blogger på sirivil.no.