Anmeldelse: Mr. Morgan’s Last Love

Om man ender opp som en ensom enke, bosatt i en utenlandsk by, er det da fortsatt verdt å leve?

Matthew Morgan spilles av Michael Cain, han som spiller butleren til Batman, vet du? Men i denne rollen er ikke karakteren hans like rolig og stabil.

Matthew er en sliten, gammel mann som er full av sorg etter at hans kone har gått bort pga kreft. Nå bor han alene i en ganske imponerende leilighet i Paris, men Matthews sorg setter spor i veggene: kun den ene siden av sengen blir sovet i, avisene forblir ulest og lagt i bunker, og vi ser Matthews kinnben stikke ut fra et overgrodd skjegg når han speiler seg i et trist og grått bad.

Jeg får fort sympati for ham. Han er en amerikaner som har bodd for lenge i Frankrike til å ikke kunne språket, og irriterende nok fortsetter å snakke engelsk selv om han ikke blir forstått. Likevel får man vondt av ham. Den avdøde konen dukker stadig opp i tankene hans, og regissør Sandra Nettelbecks måte å skille minner og nåtid på er kanskje litt oppbrukt, men likevel imponerende med tanke på at det ofte blir gjort i samme opptak uten kutting.

Mr. Morgan's Last Love

Når Matthew etterhvert endelig kommer seg ut av leiligheten møter han en mye yngre dame på bussen. Eller, jeg vil vel heller kalle henne en jente. Hun heter Pauline og spilles av nydelige Clémence Poésy, hun fra Harry Potter, som er enda vakrere når hun prater fransk.

Pauline, i motsetning til mange andre i Paris snakker godt engelsk. Hun er danselærer, og Matthew er pensjonert filosofprofessor. Dagen de møtes på bussen velger hun å følge ham hjem. Det blir starten på et etterlengtet vennskap for dem begge.

Men hva slags vennskap er det? Hva slags kjærlighet bygges det på? Hva får en ung jente og en eldre mann til å kjenne seg så igjen i hverandre? Etter hvert finner jeg ut at også Pauline har mistet en nær. Faren hennes døde for flere år siden, og det ser ikke ut til at hun har annen familie å søke trøst fra. Hun trenger Matthew, og han trenger henne.

Filmen begynner sårt, men vennskapet mellom Pauline og Matthew løfter stemningen. Det kan virke som om disse karakterene har funnet hverandre for en grunn, og at de kan hjelpe hverandre til å komme videre i livet.

Musikken, som er komponert av Hans Zimmer, gir en følelse av optimisme, men også en nysgjerrighet. Som Matthew sier om Pauline: du er den eneste delen av livet mitt jeg ikke forstår.

Men plutselig vender det. Matthew prøver mislykket å ta livet sitt, uten at Pauline helt forstår hvorfor. Matthews to barn, en sønn og en datter, flyr fra USA til Paris for å se til ham, men i stedet for å være bekymret virker de usympatiske og irriterte. Sønnen legger heller ingen skjul på at han ikke liker farens vennskap med Pauline.

Mr. Morgan's Last Love

Stemningen i filmen skifter fra optimisme til tung frustrasjon. Gamle familieproblemer flyter til overflaten og det er tider hvor jeg får lyst til å riste både far og sønn hardt og be dem om å avslutte intrigene og deretter komme seg videre. Den intense stemningen i mellom dem fortsetter i lang tid og dette kan virke krevende på publikum. Filmen er ikke lenger lett, og optimismen er helt borte. Nettelbeck lykkes i å omgjøre de fiksjonelle karakterene til ekte mennesker med ekte problemer, men dialogen og hendelsene blir fort urealistisk og litt forutsigbar. Dialogene er fine, det er ikke det, men de er litt for typiske; ord man gjerne vil høre, men som regel bare blir sagt på film. Vi snakker klisje!

Mr. Morgan’s last love er en av de mer rolige filmene som kanskje ikke tar så mye oppmerksomhet på kinoprogrammet. Handlingen er strukket i en litt for lang en-time-og-femtifem-minutter, som til tider er frustrerende. Jeg hadde også forventet litt mer av musikken, siden Zimmer står bak musikken til blant annet Løvenes konge, Sherlock Holmes og Inception.

Dette er likevel en film som jeg vil tro både unge og eldre vil kjenne seg igjen i. Døden er like vanskelig å forstå, uansett hvilken alder man er i.

Filmen ble sluppet på DVD og BluRay 26. mars.

Elena Wetlesen Davanger liker sjokoladeboller fra Narvesen, gamle filmer og psykologipensum. Hun tar en dag om gangen og håper hun en gang kan får råd til en oppvaskemaskin.