Bivirkninger

elinbrodin

Forfatteren Elin Brodin er overbevist om at psykopati ikke har noe med kjønn å gjøre, og skrev derfor likegodt en roman om en kvinnelig psykopat.

Elin Brodin er en norsk forfatter som også jobber som oversetter. Hun debuterte i 1983, 20 år gammel, med ‘Morgen i aftenlandet’. Hun er best kjent for sin skarpe sivilisasjonskritikk, og sine metafysiske innslag. Til tross for at de fleste av bøkene hennes er nøkterne, realistiske samtidsromaner har hun også blandet både science fiction og fantasy inn i tekstene sine. I mange av romanene hennes har hun stilt kvinner i konfrontasjon med omgivelser og samfunn hun tematiser på ulike måter, som i ‘Drager i hodet’ fra 1990 og ‘Ulvinnen’ i 1986. Sammen med litteraturkritiker Henning Hagerup har hun gitt ut flere spenningsromaner som ‘Banemann’ og ‘De dødes språk’. ‘Bivirkninger’ fra 2007 var hennes første voksenroman på åtte år.

‘Bivirkninger’ er en roman som lar oss dykke dypt inn i sinnet til en kvinnelig psykopat ved navn Una Mørk; en maktsyk sykepleier totalt blottet for empati, selv for sin egen sønn. Hun terroriserer alle som kommer henne for nær. Hun må ha kontroll både hjemme og på jobb. Vi blir tatt direkte med inn i en psykopats tankeliv, og det er forstyrrende og fascinerende på samme tid. Til tross for at historien vekker moralsk avsky viser Brodins skarpe sivilisasjonskritikk også en god porsjon mørk humor. «Max kan liksom aldri gjøre noe riktig. Hvem kjøper for eksempel hvite roser til en kjæreste? Det er jo innlysende at de skal være røde. En gang ga han meg til og med konfekt mens jeg slanket meg – en klassisk tabbe av den typen jeg bare trodde Donald Duck fremdeles gjorde.» Unas måte å se verden på er svært lite sjarmerende, ikke minst opprørende. Hvilke moralske verdier er hun villig til å strekke for å tilfredsstille sine egne behov?

Vi stilte noen spørsmål til Elin Brodin. Les hennes svar under bildet.

'Bivirkninger' skrevet av Elin Brodin

Hva inspirerte deg til å portrettere en kvinnelig psykopat?

Inspirasjonen til en bok kommer som regel spontant, uten at jeg kan peke på en spesiell ting som er årsaken. «Hva inspirerte deg til å skrive den boken?» er ofte et like vanskelig spørsmål å besvare som for eksempel «Hvorfor drømte du dette i natt?» Hvorfor jeg har kunstnerisk inspirasjon og hvor den kommer fra, vet jeg egentlig ikke.

Men «Bivirkninger» er jo et litt spesielt prosjekt, og der kan jeg vel si at noe av tanken bak er å utfordre det stereotype bildet av psykopaten som en voldelig mann. Jeg er nemlig overbevist om at psykopati ikke har noe med kjønn å gjøre.

Er det et spesielt budskap du vil formidle med romanen?

Hvis jeg kunne formidle budskapet med noen få setninger, trengte jeg ikke å skrive en hel bok. Jeg foretrekker at leseren tolker på sin egen måte, fremfor at jeg prøver å definere min egen tekst. Det eneste jeg kan si her, er at hele forfatterskapet mitt dreier seg rundt begrepsparene individ/samfunn og natur/sivilisasjon.

Hvordan jobber du når du skriver?

Når jeg kjenner inspirasjon, skriver jeg. Å prøve å skrive regelmessig hvis jeg ikke er inspirert, er det ingen vits i. Så enkel er min metode, men den forutsetter selvsagt at man kan leve et liv uten for mange rutiner og andre ting som må prioriteres.

Har du noen tips mot skrivesperre?

Skrivesperre har jeg hatt lite av selv. De få gangene det skjer, er det ikke annet å gjøre enn å slå seg til ro og vente på at inspirasjonen kommer tilbake, etter min erfaring. Men forfattere er vel like forskjellige som andre mennesker, og det kan hende det finnes triks som hjelper for enkelte. For meg blir det bare meningsløst å prøve å tvinge frem noe, da blir det ikke et bra resultat uansett.

Alexia Holter har store ambisjoner om å bli forfatter men nøyer seg med å finne en vanlig jobb hun trives med i mellomtiden. Hun er besatt av Fibonacci-følgen, hater barn og tror at meningen med livet ikke eksisterer. Interessefeltet er bredt men nevrologi, psykologi og bitemerker er tre av dem. Hun har sterke meninger, og er ikke redd for å stå for dem.