Det (altfor) søte liv

1592271523_5e2ffa6b52_b

Om den franske klisjéen har alpelue på hodet og baguett under armen, bør den også ha en kilo sukker i hver hånd.

Det blir helt stille. Folk snur seg mot meg med forbausede uttrykk. Man kunne hørt den berømte knappenåla falle til gulvet med et drønn. Ekspeditrisen ser på meg som om jeg har spyttet henne i ansiktet, før hun summer seg og sier “bli med meg”. Jeg følger etter henne ut av kassaområdet, og føler blikkene brenne i ryggen. Jeg er på supermarkedet i Paris, og jeg har nettopp spurt om de selger frokostblanding uten tilsatt sukker.

Slankeseksjonen. Eventuelt den økologiske avdelingen. De to mest forhatte delene av enhver fransk matbutikk, som noen ganger er slått sammen til ett område, slik at folk lettere skal kunne styre unna. Franskmenn flest vil ikke se sånt som er sunt. Franskmenn flest vil ha sukker og fett, ikke gode intensjoner og vitenskapelige bevis. Jeg runder et hjørne, og et gufs av støv og misnøye slår mot meg. I dette området er det mørkere og mer rotete. I dette området ferdes man på eget ansvar. Her står damene som lot seg selv forfalle etter at de ble dumpet av fyren på motorsykkel, og som nå angrer på at de spiste en boks iskrem til middag i en måned. Her står mennene som bruker sandaler i minusgrader, som vil betale for seg med klemmer og som har bukser laget av hamp. Her står jeg, som hverken prøver å gå ned i vekt eller redde verden, i hvert fall ikke akkurat i dag – jeg vil bare spise frokost uten at det knaser i sukkerkorn mellom tennene mine. Det burde jeg ha tenkt på før jeg flyttet til Frankrike.

Jeg måtte telle. På mitt lokale supermarked, av ganske gjennomsnittlig størrelse og med ganske ordinært utvalg, har de førtitre – 43 – typer frokostblanding med sjokolade. Melkesjokolade, mørk sjokolade, hvit sjokolade. Flak, biter, fyll. Du visste kanskje ikke at sjokolade til frokost er en menneskerett? De øvrige blandingene inneholder honning, sukker og andre former for søtningsstoffer. Så har vi tre typer uten tilsatt sukker, da. Som man må inn i raringenes rike for å finne.

6359835423_ba5e5d3039_z

Foto: rennes.i via photopin cc

Om du går på kafé her og ber om en kaffe, så får du en espresso. Helt greit, det er en sjarmerende kulturforskjell. Du får også to sukkerbiter eller sukkerposer til. Jaså. Her begynner det kanskje å skurre for oss fra Norge: Hva er poenget med deilig, kruttsterk kaffe om du stapper den full av sukker? Jeg har sett folk – voksne menn – bruke så mye som tre sukkerposer i en knøttliten espressoshot. Resultatet blir en slags kornete grøt, som sikkert ville gitt en nordmann diabetes på stedet, men som disse karene tyller i seg uten å blunke. Fascinerende og frastøtende på samme tid.

Om du bestiller kakao, får du også sukker ved siden av. Så rart, tenker du, er den ikke søt allerede? Du smaker, og joda: Den er like søt som vanlig kakao, for det ER vanlig kakao. Franskmennene vil bare ha den ENDA søtere. Fordi de er franskmenn.

Jeg har begynt å handle på helsekostforretninger. Ikke fordi jeg vil ha helsekost, og ikke fordi at jeg trives blant det overnevnte klientellet, men fordi at jeg vil kjøpe ordinær, sunn mat uten tilsatt sukker i et land der normen tilsier noe helt annet. Lurer på hvor mange av de andre i spelt-og-alge-butikken som egentlig bare er utlendinger på utkikk etter havregryn til frokosten?

La oss si at du klarer å starte dagen på relativt fornuftig vis. Kaffemaskinene på universitetet, som selvfølgelig brukes flittig i pausene, spyr ut ferdig sukret kaffe. Alle valgmulighetene inneholder sukker, så det finnes ingen vei utenom. Du kan bruke hele friminuttet på å stå i kø ved kaffebaren, eller du kan være fornøyd med sukkerlaken du får i automaten og sende blodsukkeret i taket før klokka ni om morgenen. Eventuelt kan du klare deg uten kaffe, men alle vet at når valget står mellom pest, kolera og fransk grammatikk uten koffein, så velger man en av de to første.

269616249_183a17e5fe_z

Foto: gadl via photopin cc

Yoghurt er et fransk ord som betyr “sukkerbombe”. Vel, kanskje ikke, men det meste av fransk youghurt er rent godteri. De er stappfulle av syntetisk smak og tilsetningsstoffer, og mange yoghurtprodusenter samarbeider med snopgiganter som for eksempel Nesquik og Smarties. Nok en mulighet til å gjøre barna sukkeravhengige før frokosten er over! (Har du ikke sett sånt i butikken hjemme, sier du? Det er fordi at disse greiene ikke er tillatt i Norge, og det er det en grunn til.) Jeg pleier gjerne å lete etter yoghurt naturell til jeg blir blå i ansiktet, og så ender jeg opp med å måtte kjøpe Activia (ja, den som sier “jeg er treg i magen, og dessuten elsker jeg dølle, dubbede reklamefilmer med dårlig dataanimasjon”). Nok en vellykket tur på butikken.

Når folk spør meg hva jeg savner hjemmefra, svarer jeg “brunost og akevitt”. Det er helt sant, men jeg tenker også “tilgang på sunne matvarer og muligheten til å handle uten å føle meg som et utskudd”. Kanskje jeg bare burde overgi meg og konvertere til det kollektive sukkersjokket? Nei. Jeg nekter. Hei, din sniksøte franskmann: Frokostblandingen min får du aldri.

Headerfoto: Zanastardust via photopin cc

Synne H. Rustad er journalist og lager radio. Hun jobber frilans som oversetter og skribent, blogger om hverdagsluksus og er en glad geek. Rastløs og reiseglad. Elsker kjoler, katter, kanel og livets øvrige små gleder. Blogger på etdrysskanel.wordpress.com.