En kur mot dårlig samvittighet?

4355454422_6efb3aaefb_b

Det finnes alltid oppgaver vi «burde» fullført, og vi kunne alltids gjort «mer». Er det aldri mulig å ha god samvittighet?

Livredde for ikke å utnytte vårt eget potensiale og vår tid, løper vi fra one-night-stand til kaffedate og fra biblioteket til diskoteket. Artikler forteller oss at vi er bra nok, og reklamer viser hvordan vi kan bli enda bedre. Vi kriger om å bake flotte cupcakes, men slikker bare av glasuren fordi vi går på lavkarbo.

Nok «likes»

Helt om natten, helt om dagen, og ingen tid til å være sliten. Ingen unnskyldning for å være utslitt, utbrent, utgått, utkjørt. Du er ung og dum, det sier seg selv at du skal ha all energi i verden. ”Sove kan man gjøre i graven” sies det. Du sender en stille påminnelse til deg selv om at det faktisk stemmer. Når hælene er for slitne til å slenges i taket og tennene ikke lenger kan settes i tapete fordi de har falt ut, da kan du ta igjen søvnen.

Alle andres YOLO-bilder på Instagram gir deg dårlig samvittighet for at du kanskje ikke utnytter livet til det fulle. Livskvaliteten din måles ikke lenger i minnene du har bevart i en privat fotoalbum. Livet ditt er kun så spennende som ditt siste bilde på Instagram. Dersom det får nok likes selvfølgelig.

Sofasammenbrudd

I en tid hvor Instagram får 575 likes i sekundet, og det lastes opp 250 millioner bilder på Facebook hver dag er det forståelig om man kollapser av og til. Men bare en liten time, eller to, på sofaen begravd under to-do-lister og pensumbøker. Når du våkner opp igjen godtas ingen unnskyldninger for din mangel på selvdisiplin. Du drar den slitne kroppen til trening eller lesesalen, og priser deg lykkelig over at ingen andre var vitne til sofasammenbruddet. Senere poster du nye bilder på Facebook fra helgens shopping og champagne, og minner deg selv om alle pensumsidene du burde lest denne dagen. Når klokka for lengst har rundet midnatt lover du deg selv at du skal være flinkere i morgen, at du skal trene mer, lese mer, prate mer. Leve mer.

8755036494_b206ff5d64_h
Foto: 
Haylee Barsky via photopin cc

Inspirerer til «mer»

I disse dager befinner frilansjournalist Vivian Songe seg i Mexico. Over nett holder hun nå et kurs i magasinjournalistikk for 40 påmeldte direkte fra Playa del Carmen. Vivian Songe har skrevet mer enn hundre artikler for 30 forskjellige norske magasiner, og beskriver jobben som sin drømmejobb. Hun har erfaring som redaktør, har vært med og forfatte to bøker, og studert blant annet coaching, litteratur og italiensk. På nettstedet sitt inspirerer hun til å følge drømmer. Vivian Songe beviser at man kan være «mer».

Når er man bra nok?Vivan Songe

– Når man gjør sitt beste der man er i øyeblikket. Når man aksepterer seg selv.

Hvor høye forventninger har du til deg selv og dine prestasjoner?

– Å, høye! Altfor høye som regel. Jeg er en perfeksjonist, men har jobbet med dette i flere år – for å senke kravene, puste mer og være like snill mot meg selv som jeg er mot andre. Det begynner å hjelpe litt.

Hvor ofte blir du utslitt?

– Jeg blir utslitt med jevne mellomrom, fordi jeg tar på meg for mye på en gang og vil gjøre alt så bra som mulig. Flink pike-syndromet! Jeg prøver å unngå det ved å kjenne etter på kroppens signaler at det er på tide å roe ned og gjøre noe helt annet. Og å tvinge meg selv til å ta pauser, selv når jeg synes det ikke er nødvendig.

Hva gjør du for å slappe av og legge bort tankene?

– Hører på avslappende musikk, gjør yoga, danser, går en tur i frisk luft eller bare setter meg på en benk og ser på skyene eller stjernene. Jeg pleier også å møte en venninne, skravle og le litt – se på meg selv og situasjonen med skråblikk, slik at det hele blir komisk og ikke så seriøst.

Her er Vivan Songes beste råd mot den dårlige samvittigheten:

  1. Min beste kur er nok å se stort på ting, å zoome ut fra den bittelille detaljen som virker så stor, til jeg ser et større og mer helhetlig bilde. Ofte zoomer jeg helt ut, ikke bare til over huset jeg er i og byen jeg bor i, men over jordkloden og helt ut i universet. Da blir jeg og det jeg bekymret meg om bare en liten prikk som man såvidt kan puste på, så er det borte – som et støvkorn. Det hjelper å ta stjernenes og skyenes perspektiv.
  2. Vær bevisst på at du er her og nå, og at det er dette øyeblikket som er livet. Ja, du kan ha planer om alt det spennende, interessante og morsomme du skal gjøre, men det er ingenting annet som eksisterer her og nå enn dette øyeblikket – uansett hvor lite som skjer. Derfor kan du like godt sørge for å ha det bra, sammen med den eller de du deler dette øyeblikket med.
  3. Husk at andre ikke har samme høye forventninger til dine prestasjoner som du har selv. De har sannsynligvis like høye forventninger til deg som du har til dem. Ofrer du hva de andre gjør, eller burde ha gjort, en tanke? Nei. Fordi du er så opptatt av å kjefte på deg selv.
  4. Jeg tenker på alt jeg er takknemlig for. Alt det fine jeg har opplevd, både med kjæresten, sønnen min, venner og familie. Alle de spennende stedene jeg har reist til, all den vakre naturen jeg har sett, alle de interessante menneskene jeg er blitt kjent med. Alt som har skapt et avtrykk i psyken er verdt å sette pris på. Man behøver ikke alltid hige etter å oppleve noe nytt.
  5. Hva betyr det egentlig å være «flink»? Det ordet har jeg undret meg over mange ganger. Jeg har hørt det i hele oppveksten, flink til ditt og flink til datt. Det er hyggelig det, men det er som om betydningen av ordet har prellet av. Det blir som en medalje man får igjen og igjen, men hva skal man egentlig med dem alle? «Flink» gir meg ikke samme følelse som for eksempel spennende, interessant, inspirerende og klok.

Kristine Marie Gutterød er 21 år og journaliststudent i Volda. Skriver mest etter midnatt, og trives litt for godt i eget selskap. Trenger reiser og hiphop. Blogger på kristinemg.blogspot.no.