Forelsket, foraktet og tyskertøs

collaboration_feminine

Å bli forelsket under krigen var kanskje som å finne et lys i mørket, men ikke hvis du falt for en tysker. En ny utstilling på Bymuseet i Oslo tar for seg «tyskertøsenes» liv. 

Den 8. mai 1945 var en gledesdag for nordmenn. Krigen var over og nå skulle det feires! Men ikke alle var ute i gatene den dagen. Flere unge kvinner satt på rommene sine og turte ikke gå ut. De var like forhatte som tyskerne selv, og nå skulle landet ryddes for alt og alle som hadde hatt noe med Tyskland å gjøre.

Krigen er et viktig tema i historien, og det er ikke vanskelig å finne kilder hvis man vil vite mer om illegalt arbeid og modige nordmenn som gjorde alt for å forhindre tysk seier. Men det finnes spesielt ett tema de fleste ikke har hørt så mye om: kvinnene som omgikk tyskerne. Hvem var disse kvinnene og hva skjedde med dem etter krigen? Og hva ligger egentlig i begrepet «tyskertøs»?

Dette er temaet Bymuseets utstilling tar for seg. Den går i dybden på hva det innebar være en tyskertøs. Kildene er både offentlige og private. Bymuseets egen nettside beskriver den slik:

«I utstillingen «Forelsket og foraktet. Norske kvinner – tyske soldater» ønsker Oslo Museum å gi et innblikk i samtidens og ettertidens syn på kvinnene, og hvordan de ble behandlet etter krigen.»

Polen, Volksdeutsche begrüßen deutsche Soldaten
Polen. (Foto: Deutsches Bundesarchiv)

Under krigen var tyskere den store fienden og nordmenn dannet en isfront mot dem. Mange unge kvinner trosset denne fronten. De ble forelsket i tyske menn og ble derfor ble kalt «tyskertøser» (i flere tilfeller «tyskerhorer»).

Men det ikke mange vet er at i Norge var det mange flere kvinner som endte opp med dette stempelet enn det man skulle tro. Det som tidligere ble antatt å være mellom 30 – 50.000 kvinner, viser seg nå til å ligge på ca 100.000. I Terje Andreas Pedersens bok «Vi kalte dem Tyskertøser» skriver han at i følge folketellingen fra 1945 «utgjør dette i så fall 10-15 % av kvinnene i aldersgruppen 15-44 år». Det er anslått at en høy prosent av kvinnene kom fra Finnmark og det er kanskje ikke så rart med tanken på at tyske menn flere Forelsket_og_foraktet_251_x_400_Ukjent_fotograf_Arkiv_Rune_Rautiosteder der var i flertall enn norske.

Jeg tror nesten alle jentene var sammen med en tysk soldat i løpet av krigen. Og det er jo ikke noe rart. Det var mange ordentlige, hyggelige gutter blant dem. De var mennesker de også. Men hvis en jente kom i «uløkka» var det rene katastrofen for henne.
– Norsk kvinne fra Finnmark, hentet fra «Vi kalte dem Tysketøser».

Men hva skulle egentlig til for å få stempelet «tyskertøs»? Seksuell omgang? Forelskelse? En klem? Eller holdt det å bli sett på tysk kino? Og kunne man også bli kalt for tyskertøs hvis man var sammen med en russisk okkupasjonssoldat?

Grunnen til at det fremdeles er vanskelig å svare på dette er nok fordi myndighetene selv ikke visste hvor grensen lå. Avhørsler og arrestasjon ble som regel foretatt på basis av rykter. Naboer, slektninger og tilfeldige vitner innga kvinner de mente de hadde observert med tyskere. Noen rykter var sanne, andre ikke. Å være en tyskertøs var skammelig, og ble derfor ikke snakket om. Den dag i dag er det få som vet hvem dette gjaldt. Heller Aarnes nevner i boken «Tyskerjentene» at «Majoriteten av tyskerjentene vi kjenner til var unge voksne kvinner mellom 18 og 29 år, ofte bygdejenter som hadde flyttet til byen, langt hjemmefra og uten familiens råd, regler og beskyttelse.»

Hva skjedde med disse kvinnene etter krigen? Hva var straffen for en handling som på papiret ikke var ulovlig? Når ble det å forelske seg et lovbrudd? Det er dokumentert at mange kvinner ble spyttet på og skamklipt, samt fikk forbud om å vise seg i offentlighet. Grove overgrep uten rettslig høring.

Det var et veldig stort hat, men jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å finne meg i det som skjedde. Vi var jo fritt vilt den våren.
– Else Gabler, en av kvinnene som forelsket seg i en tysker («Tyskerjentene», Heller Aarnes)

Tyskertøs
En kvinne blir skamklipt på åpen gate i Danmark. (Foto: Frihedsmuseet)

Både Else Gabler og den tyske mannen, som senere ble hennes ektemann, ble sendt i interneringsleir etter krigen. Den største interneringsleiren i Norge var på Hovedøya utenfor Oslo, hvor over 1100 kvinner ble sendt. Formålet med leiren var å beskytte norske menn for kjønnssykdommer og samtidig beskytte kvinnene for hets. Oppholdet kunne variere mellom noen dager til flere måneder. Pedersen skriver at Rikspolitisjefen kalte ikke kvinnene for «pasienter», men «fanger». Hovedøya var ikke den eneste leiren, og flere steder ble kvinnene tvunget til hardt fysisk arbeid.

tyskertysker2
T.v.: Eikelund offentlige skole ble tatt i bruk som interneringsleir for «tyskerjenter». (Foto: Finn Gulbrandsen/ Hordaland fylkesarkiv) T.h.: Sommerflørt i en park i Oslo.

Hvor mye visste kvinnene om hva som pågikk under krigen? Var de i det hele tatt politisk interesserte? Og var det egentlig så rart at en mann i uniform kunne være tiltrekkende? Et giftemål med en tysk soldat kunne bety sikkerhet og forsørgelse. Spørsmål dukker opp som ikke sikkert kan besvares, men som det er viktig å sette lys på. Historien til tyskerjentene var tabubelagt og definitivt noe man ikke snakket om.

Men la oss snakke om det i dag! Bymuseet i Oslo viser utstillingen «Forelsket og foraktet» frem til 21.desember 2014. Utstillingens formål er ikke å besvare spørsmål, men å oppfordre publikum til å stille og diskutere dem. Dette er en utstilling det er viktig å få med seg.

Et spørsmål som dukker opp etter å ha sett denne utstillingen er: kunne det vært meg? Det første jeg ble oppmerksom på da jeg så utstillingen var hvordan jeg følte meg. Det grafiske designet ga meg en følelse av å være liten og sårbar. På grunn av kulissene lot jeg meg innbille hvordan det føltes å være utstøtt og hatet. Det første du vil se er en seng satt under et vindu hvor det er skrevet «Hore». Du får selv muligheten til å sette deg ned i denne sengen og føle på atmosfæren. Jeg kan ærlig si at jeg ikke følte meg særlig ønsket.

Link til utstillingen: Forelsket og foraktet

Elena Wetlesen Davanger liker sjokoladeboller fra Narvesen, gamle filmer og psykologipensum. Hun tar en dag om gangen og håper hun en gang kan får råd til en oppvaskemaskin.