Fy-ordet «friendzone»

Friendzone

Du har mannet deg opp til å konfrontere drømmedama. Hun står foran deg, lyset skinner av henne som en engel. Nå skal hun bli din. Nå skal dere bli sammen. Nå. «Jeg liker deg som en venn. Beklager.»

Aj. For en drittkjerring!

Er du mann som har opplevd å bli friendzona? Da er denne til deg.

De fleste har funnet seg i en situasjon hvor de har opplevd å få høre «la oss bare være venner». Det er absolutt ingen morsom eller hyggelig ting å høre, om du har vært hodestups forelsket i fire år eller har et crush som har vart i noen uker. Du har antagelig investert mye tid, kanskje også monetære midler, og har tøffet deg opp så langt du kan for å uttrykke en romantisk interesse i en person bare for å bli avvist og satt i en langt mindre ønskelig bås enn det du hadde håpet på. Du opplever skuffelse, tristhet og kanskje til og med litt bitterhet. Og det er greit! Til et visst punkt.

mario

Denne situasjonen blir ofte referert til som «the friendzone». Når du er friendzonet, er du på et eller annet nivå romantisk interessert i noen, uten at dette er gjengjeldt. Begrepet blir stadig mer utbredt, både i synlig bruk på internett og i den virkelige verden. Spesielt blant yngre ungdom, som med sin manglende livserfaring og hormonelt påvirkede hjernefunksjon suger til seg kule utenlandske konsepter, virker det som om fenomenet er populært, men også overraskende nok er det utbredt blant voksne menn opp til 30-åra. Disse mennene har en tendens til å føle at de er «Nice Guys», gutter og menn som er snille. Så snille at de ikke får seg damer. For «Nice Guys Finish Last» og «alle vet at jenter bare vil ha drittsekker».

Her begynner det å skurre. Du er så snill at du ikke får deg kjæreste? Er ikke «snill» det absolutt mest brukte adjektivet når man skal ramse opp egenskaper man ser etter i en kjæreste? La oss spole tilbake til at det er greit å være sinna og skuffa til et visst punkt. For de som slenger friendzone rundt seg i hytt og vær, tar ofte sinnet og skuffelsen sin alt for langt. De har en slags tanke om denne drømmedama som nettopp en drøm. Det er et stadig irritasjons- og forvirringsmoment for damer som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver her, som har opplevd at en mann de kjenner omtrent dyrker bakken man går på før han snur 180 grader og blir passiv-aggressivt hatsk når man uttrykker manglende romantisk interesse i ham.

friendzone
(kilde)

Friendzone-begrepet belager seg i altfor stor grad på usunne verdier. For det første forutsetter konseptet at den som har blitt friendzona fortjener den andres gunst. Dette er ikke nødvendigvis sant. Det sier en hel del om en person hvis de forventer og mener at de fortjener en annen persons romantiske interesse, til tross for at den andre ikke er interessert. Det er ingen som burde gå med på at følelser skal og må gjengjeldes. Ingen. Det er ikke moralsk, etisk, rasjonelt eller emosjonelt forsvarlig på noe nivå å kreve at romantisk interesse må gjengjeldes. Det eneste naturlige stedet ubetinget kjærlighet oppstår er i familieforhold, og selv der er det ingen selvfølge. Igjen, det er fullstendig legitimt å være skuffet og irritert hvis du blir avvist, men bitterhet og hat er gjerne følelser som også gir seg til uttrykk hos mennesker som klager over at de har blitt friendzonet. Da handler det ikke om den du ikke fikk, da handler det om deg selv og din manglende respekt for andre menneskers følelsesliv.

Den andre usunne verdien som tydelig gir seg til kjenne i friendzone-dynamikken er at all ens egenverdi legges i å ha et romantisk forhold. Det vitner om dårlig selvtillitt og manglende selvfølelse, og i tillegg er det forferdelig lite bra å legge en slik byrde på noen andre. Hvis din verdi som menneske avhenger av å ha et romantisk forhold til andre mennesker er det en naturlig konsekvens at du kommer til å legge altfor mye press og ansvar på dem for din glede. I lengden kommer det ikke til å fungere, i hvert fall ikke på noen sunn måte. Forhold er ikke en enveiskjørt gate, det er et samarbeid mellom to mennesker som er interessert i hverandre. Å presse gjennom interesse og så lesse den andre parten med din absolutte avhengighet av dem er en garantert måte å bli slengt tilbake i singellivet ASAP. Det er nesten som besettelse når man legger så mye av sin egen verdi i et annet menneskes anerkjennelse – og det forstår personen på den andre siden av den dynamikken. Man vil ikke ha noen som klenger seg fast til en som en redningsbøye i krapp sjø.

Denne tankegangen er antagelig framprovosert av det samfunnsmessige presset som finnes for tosomhet. I dagens samfunn blir menn fortalt at har de ikke dame, så er de ikke fullstendige menn. Dette er skadelig for både kvinner og menn: kvinner blir til objekter for menns selvrealisering og oppfyllelse av en machismo-rolle, menn blir animalisert og fraskrevet egenverdi. Det er verdt å legge merke til at det ikke er like mange jenter som klager over å bli friendzona, antagelig fordi de er vant til at man skal ta avvisning på sin kappe. Fyren likte henne ikke? Too bad, hun var ikke bra nok (men det er en helt annen diskusjon).

Den tredje usunne karakteristikken er at de som blir friendzona har et dualistisk syn på det romantiske objektet. Først er de en from og fantastisk blanding av en enhjørning og en engel, kjærlighet legemliggjort, den Beste og Mest Sexy som noensinne har skjedd. Etter avvisningen blir de Satan sjøl, en dritt og en slemming, den mest utspekulerte sleipingen noensinne, som selvfølgelig hele tiden mente å såre. Hvis noe, vitner dette om en fullstendig manglende respekt for og en fullstendig selvsentrert forståelse av den andre personen. Deres menneskelighet eksisterer kun i relasjon til den romantiske interessen de kan utvise mot deg. Da liker du ikke egentlig den personen så godt.

Og så er det at jenter bare liker drittsekker, at noen mannfolk er naturlige tapere fordi de er for snille. Øh, nei. Alle damer liker snille fyrer. Du er ikke en snill fyr. Du er en usikker fyr som har snudd hele dynamikken i det som ellers ville vært en vanlig menneskelig opplevelse, i et forsøk på å fraskrive deg ansvaret for at du muligens kan ha dårlige personlighetstrekk og oppførselsmønstre. I stedet for å ta tak i disse dårlige egenskapene og endre dem, legger du skylda på andre rundt deg. Det er ingenting som er tiltrekkende ved martyrkomplekser. Vil du virkelig guilte deg til et ligg? Æsj.

friendzone2

Ved å legge skyldfølelsen over på den som ikke gjengjelder følelsene, skaper man seg selv i et martyrbilde – og det blir en omveltning av den reelle situasjonen. Det er DU som skal ta ansvar for DINE følelser. Det er beklagelig og ubehagelig å oppleve avvisning, men du er ikke berettiget til å hate andre fordi de ikke kan gjengjelde de romantiske følelsene du har for dem. Andre mennesker eksisterer ikke for din selvrealisering.

Her er et tips: i stedet for å rulle rundt i din egen selvmedlienhet kan du aktivt gjøre noe for å være mer komfortabel med deg selv. Gå en tur ut med vennene dine. Ta en runde på treningssenteret. Les en bok eller lag en god middag. Hva som helst annet enn dette, som både er usunt for deg selv og de rundt deg. Ikke la verdien din som mann bli satt av arbitrære standarder for manndom. Ikke vær den fyren som er så besatt av ideen om en Manic Pixie Dream Girl at alle vanlige damer blir undermåls. Ugjengjeldt kjærlighet suger, men friendzone suger mer. Av sjela di, av attraktiviteten din, av venneforholdene dine.

End the friendzone! Ved å aldri nevne begrepet igjen.

Alexandra Løvås Kristinnsdottir er en småirritabel feminist som liker zombier, kattunger og dansing. Halvt norsk, halvt islandsk, helt viking. Snakker for fort og synger for høyt. Hun studerer Nord-Amerika-studier på UiO og har ikke peiling på hva hun skal med det.