Månedens Chérie: Jemima Kirke

picture-of-jemima-kirke-in-girls-2012--large-picture

Man kan ikke komme utenom Jessa når man snakker om Jemima Kirke. Selvfølgelig er dette delvis fordi Jessa og Jemima påvirker og utfyller hverandre, og delvis fordi det er Jessa som har gjort Jemima kjent.

Jemima Kirke er ingen trent skuespiller. Hun planla aldri å gå inn i yrket, og er strålende fornøyd med å være kreativ gjennom kunsten sin. Ja, for bortsett fra å gi liv til den mest interessante rollefiguren i Girls, og for å like overbevisende portrettere Charlotte i Lena Dunhams indiefilm Tiny Furniture, så har Jemima litt av et kunstnerisk talent. Hun maler ekte og upolert, og er ikke redd for å legge vekt på modellens skavanker og mindre sjarmerende trekk når hun maler portretter. Men takk og pris for at hun sa ja til å spille Jessa.

Det er mange fellestrekk mellom Jemima og Jessa, og hun har selv sagt at hun som utrent skuespiller ikke vet hvordan hun skal spille uten å bruke seg selv. Jemima er flink til å etterligne, ikke til å spille, sier hun. Hun vet ikke hvordan hun kan spille noen uten å ta seg selv med. Og siden Lena Dunham og Jemima har kjent hverandre i årevis, og serien delvis er basert på Lenas liv, så kan man jo spekulere på hvor mye av Jemima som også skrives inn i rollen. Jeg liker å tro at det er en del.

Så hvorfor fortjener Jemima å være månedens Chérie? Jo, rett og slett fordi hun er så fabelaktig kul. Hun sier ting vi alle tenker, på og utenfor skjermen, hun er selvironisk, trygg, ærlig og direkte. Hun er et forbilde. Jemima er rå og ekte, og tør å vise det til verden. Hun tør å snakke om komplekser og uperfekte deler av seg selv. Gjennom Jessa har hun også en stemme som brukes til å snakke om ting vi alle tenker, men ingen sier høyt;

Oh my god, my thighs are really rubbing together like it’s nobody’ business. It’s like they’re red and raw and burning hot. It’s like having an epic fuckfest with a ghost

Jemima er ekte. Hun lar seg avbilde lettkledd og med svulmende høygravid mage mens hun skyver innpå skjeer med iskrem. Hun omfavner virkeligheten, og prøver ikke å være noe annet enn akkurat det hun er. Filmbransjens syke kroppsidealer berører henne ikke nevneverdig, og hun er et godt forbilde fordi hun viser at man kan være menneskelig og ganske fantastisk på en og samme tid. Hun normaliserer de tingene som gjør så mange av oss så forbanna usikre, og de tingene som ødelegger for både selvtillit og selvfølelse. I jungelen av filmbransjens retusjerte og umenneskelige idealer, er Jemima et friskt pust og en påminnelse om at vi egentlig ikke trenger å passe innenfor unaturlige rammer av riktig størrelse, stil, og væremåte. Jemima kan lære oss noe annet. La oss alle krysse fingrene for at Jemima forblir i skuespilleryrket lenge.

Trude Thornes er nordlending, vernepleierstudent og bosatt i Trondheim. Liker film, alt som er whitetrash, rock og å utforske verden med alle sanser. Tar for øyeblikket et semester i statene. Blogger på http://levemedironiskdistanse.blogg.no/