Månedens Chérie: Virginia Woolf

VirginiaWoolf

I november er det den banebrytende forfatterinnen Virginia Woolf som er månedens Chérie.

Virginia Woolf var en av det tyvende århundrets sterkeste forfatterskikkelser. I løpet av en intensiv karriere publiserte hun et tyvetalls romaner, essayer, brev og litteraturkritiske tekster. Men visste du at hun også var preget av feministiske holdninger? Eller at hennes modige skrivemåte brøt med både samtiden og de dominerende litteraturtradisjonene?

Kontrastfylt skikkelse

”How queer,” skal forfatterinnen Woolf en gang ha uttalt, ”to have so many selves”.  Lite kan hun ha ant om at nettopp disse ordene skulle vise seg å forfølge hele hennes forfatterskap. Det er i våre dager nettopp disse kontrastene som fungerer som en merkelapp og fellesnevner for hennes mange verker. Kontrastene åpner også for flere mulige tematiske lesninger av Woolf. Noen lesere ser henne som en banebrytende og avantgardistisk forfatterinne. Andre leser henne kun som en aktivist og feminist, og for atter andre er hun kun den psykisk ustabile selvmordersken. Det bildet vi i dag har av Woolf er i sterkeste grad konstruert av alle disse elementene. Derfor er det lett å glemme at Woolf faktisk var et litterært geni.
Virginia_Woolf_with_her_father,_Sir_Leslie_Stephen
Adeline V. Stephen, kvinnen vi i dag kjenner som Virginia Woolf, ble født i London i 1882. Sir Leslie Stephen, Woolfs far (se bildet til høyre, kilde), var en velrenommert forfatter og kritiker i viktoriatidens England, og det er tydelig at han lot sin kulturelle interesse smitte over på barna. Det sies at Stephen-barna ble oppdratt i et hjem hvor velkjente forfattere og kunstnere vandret ut og inn etter eget velbefinnende.

Kunsten fulgte Virginia Woolf gjennom livet, og i voksen alder tilhørte hun den prestisjefylte Bloomsbury-kretsen, en samling av store forfattere, kunstnere og tenkere. Her ble det utvekslet ideer, tanker og oppfatninger, og for en periode var også den kjente psykoanalytikeren Sigmund Freud en populær deltaker. For Bloomsbury-kretsen sto nytenkning og modernisme i sentrum. Deres mål var å revolusjonere kunsten.Virginia Woolf var en av de som lyktes med dette.

Modernisten Woolf

I dag har Woolf rykte på seg for å ha modernisert den britiske litteraturen, men på hvilken måte?

Vel, enkelte kritikere går faktisk så langt som til å hevde at den britiske romanformen ble født på ny i Virginia Woolfs armer. Det er spesielt Jane Austens dannelsesromaner, i følge enkelte kritikere, som danner utgangspunktet for Woolfs litterære modernisering. Woolf skal visstnok ha tatt utgangspunkt i Austens innhold og form – som da ble sett på som en av de ledende formene i Storbritannia – og derfra foretatt en videreutvikling etter eget behov. Hun erstattet dermed de kjente elementene med teknikker hun selv likte.

Det er viktig å påpeke at dette er en form for modernisering som ikke fant sted over natten. Woolf brukte store deler av sin karriere på å eksperimentere med romanene sine. I moderniseringsarbeidet lot hun seg inspirere av store forfatternavn som Joyce og Proust, og hun utviklet også en egen form av den omstridte «stream of consciousness«, den konstante strømmen av vekslende tanker og følelser som et menneske har i bevisst tilstand.

Typisk for Woolfs romaner er at de ofte er ukronologiske, hendelser og fokus hopper frem og tilbake i tid, og romanfigurene hennes er preget av indre følelser som desperasjon og tvil. Der man i samtidige romaner fant dialog, møter man hos Woolf monologer, og da spesielt indre monologer. Romanfigurene hennes er selvstendige individer, og sjeldent rene objekter. Virginia Woolfs moderne litteraritet var ikke bare et brudd med den litterære tradisjonen – den var dermed også et brudd med samtiden.

I dette klippet fra filmen The Hours, blir denne bevissthetsstrømmen illustrert av Woolf (Nicole Kidman) som lar sine egne tanker og fantasier få frie tøyler, samtidig som hun har besøk:

Feministisk lesning av Woolf

Det britiske forfattermiljøet var i Woolfs tid kraftig mannsdominert. Det var svært få kvinnelige forfattere som fikk gjennomslag for sine tekster, og dermed var det naturlig nok også sjeldent at de mottok gode kritikker. Virginia Woolf oppnådde begge deler. I mellomkrigsårene bygde hun seg raskt opp et rykte som en intelligent, fryktløs og modernistisk forfatter. Det er rimelig å anta at Bloomsbury-kretsen bidro som et slags sparremiljø hvor hun fritt kunne teste ut nye historier og ideer.
ARoomOfOnesOwn

De seneste årene har det vært stort fokus på Woolf som feminist, og det er blant annet essayet A Room of One’s Own (1929) som trekkes ut som hennes viktigste bidrag til den samtidige kvinnekampen. I essayet tar Woolf for seg de mange vanskelighetene som intellektuelle kvinner må møte i et mannsdominert samfunn. «En kvinne» skriver Woolf her, «må ha penger og et eget rom om hun skal skrive skjønnlitteratur.»

I en senere tekst parerer hun med dette kjente sitatet , som mange feminister umiddelbart trykket til sitt hjerte:

For most of history, Anonymous was a woman.

Virginia Woolfs private liv var i stor grad preget av hennes psykiske lidelser. Resultatet av dette er at hun i dagens samfunn dessverre fungerer som et forbilde for den nærmest romantiserte oppfatningen om den ulykkelige dikteren – i manges øyne er hun selve legemliggjørelsen av den tynne linjen som skiller galskap og genialitet. Dette er en oppfatning som i stor grad har fjernet fokuset fra hennes litterære verker, og i stedet erstattet det med en nærmest morbid fascinasjon for hennes psykiske helse.

Å la psykiske lidelser dominere et genialt forfatterskap er, i mine øyne, en intensjonell feilslutning av dimensjoner. Det er dermed på tide at vi lar fordommene falle, og i stedet hyller Virginia Woolf for hennes litterære genialitet, hennes språklige selvstendighet og de mange modernistiske holdningene.

Woolf er kvinnen som moderniserte romanformen, og som banet vei for samtidige kvinner i litteraturen.

Christina studerer litteraturvitenskap på UiO, og jobber som frilansskribent. Hennes store drøm er å bli journalist. Christina liker store drømmer, sterk vin og høye sko. Hun mener alltid noe om alt, men har sjeldent peiling. Stor fan av klisjeer.