Med nebb og klør

chicken

Å grave i kjøttdiskens historie går på samvittigheten løs. Blir jeg grønn nå?

Blant kyllingfileter, nakkekoteletter og wienerpølser ser jeg med ett noe vemmelig, noe makabert, noe som får meg til å gape og tenke at her har det skjedd en grov feil. To små fugler ligger tett i tett bak stram plast. Hodene deres er fullstendig inntakt mot de nakne kroppene. De har oppsperrede øyne, fjær, nebb og klør. Jeg kjenner jeg blir litt kvalm. Men, det har ikke skjedd en grov feil. Flere topakninger med de samme fuglene ligger lenger bak. Så innser jeg plutselig at jeg har blitt en slik person. En slik person som ikke vil vite hvor maten kommer fra.

Av kjøtt foretrekker jeg kylling. Det er magert og godt, og enkelt å lage mat med. Jeg velger kyllingfilet framfor helstekt kylling, fordi med skinn og bein blir kyllingen et dyr. Den blir en liten, gul skapning som piper etter hønemoren sin, en sånn jeg får lyst til å ta opp og klappe på. Er det ikke ofte sånn? At vi velger bort de pakkene vi ser rester av blod og strimler av fett og skinn i? Hva med ferdigmaten for hektiske dager? Når mistet vi begrepet om hva som er naturlig?

Jeg skulle ønske jeg levde for hundre år siden. Da tror jeg ikke folk gikk rundt og tenkte på all maten de absolutt ikke måtte finne på å spise. Jeg tror ikke de diskuterte karbohydrater, mettet og umettet fett eller hva som er best av quinoa og couscous. Det fantes ikke i deres vokabular. Jeg tror de gikk til kjøtthandleren, kjøpte seg et stykke gris eller ku og var fornøyde med det. Og jeg tror i alle fall ikke de hadde dårlig samvittighet.

I dag er du moderne, hipp, kul om du spiser i takt med miljøet. Det er litt harry å henge på Mækker’n. Men det er vanskelig å følge med. Den tidligere nevnte quinoaen, supersunn og tilgjengelig, har nå blitt såpass dyr at selv det bolivianske folket, som høster inn veksten, ikke lenger har råd til å kjøpe den! Okey. McDonald’s, check. Quinoa, check. Kyllingfilet, check?

kylling
Screenshot fra Food, inc. (2008)

Dagens kylling, i forhold til kyllingen på 50-tallet, vokser seg dobbelt så stor på halvparten av tiden. På én måned, foret på kraftfôr og antibiotika, har kyllingen gått fra egg til anabol broiler klar til slakting. Kan jeg godta det? Synes jeg det er greit? Nei, selvfølgelig ikke, men jeg innrømmer det lett, jeg liker kjøttet mitt. Med fare for å høres ambivalent ut, må jeg si jeg er redd jeg skal bli vegetarianer dersom jeg går kjøttindustrien til bunns. Den saftige kyllingfileten min vil jeg jo ikke miste!?

Men, så prøver jeg å sette meg inn i saken likevel. Ser dokumentarer om genmanipulert mat, e. coli-utbrudd og bønder som sliter. Kikker i bøker om å spise dyr. Surfer internettet, dypere og dypere. Og hva sitter jeg igjen med, utenom nok et bevis på at den moderne verden er føkka? Jo, dårlig samvittighet og en higen etter grønnsaker. Jeg har dessverre mange svin på skogen.

Neste gang jeg går i butikken og finner ribba fugler med fjær på hodet, skal jeg tenke meg litt nøyere om. Den topakningen med nebb og klør var for alt jeg vet (og mest sannsynlig) mer miljøvennlig enn den bola kyllingfileten ved siden av.

line

Dersom du er interessert i å vite mer om hvordan kjøttindustrien fungerer, kan du starte her:
OBS! Faren for å sette kjøttklumpen i halsen er stor!

foodincFood, inc. (2008) er dokumentaren for deg som vil se «the real deal», dyrenes virkelighet. Filmskaperne tar deg med til de enorme jordene i USA, hvor tusenvis av kyr står til knes i dritt. Vi får se kyllinger, av typen liten og gul, som sluses gjennom systemet via rullebånd og «kyllingtreskere». Vi blir også med på besøk til en miljøvennlig gård, bare for å se den store forskjellen på den store industriskurken og den lille gårdseieren som sitter opp til ørene i gjeld.

 

fastfoodnation

Fast Food Nation (2006) er spillefilmen for deg vil ha et innblikk i industrien, og samtidig underholdes av en litt merkelig sammensetning av en rolleliste (Greg Kinnear, William Valderrama, Bruce Willis, Ethan Hawke og… Avril Lavigne!). Med enkle grep viser filmen de ulike sidene ved et stort fast food-konserns produkter. Fra konseptutvikling i de høye makters kontor til de ulovlige meksikaner-immigrantenes farlige arbeid på «the kill floor».

 

eatinganimals

Eating Animals (2009) av Jonathan Safran Foer er boka for deg som vil gå grundigere til bunns i hvordan den industrielle kjøttproduksjonen ødelegger miljøet. Den forteller ikke bare om dyrenes u-velferd, men om hvilken påvirkning industrien har for oss mennesker. Hva har dumping av kjøttavfall i elver å si for det lokale miljøet? Hvor oppsto svineinfluensaen? Natalie Portman er en av de som skryter boka opp i skyene og forklarer hvorfor hun er veganer i denne kommentaren.

 

Headerbilde: Poster Boy NYC via photopin cc, redigert av Ida Sundmoen Dahle

Ida Sundmoen Dahle er redaktør i Oh Chérie. Hun er utdannet lingvist og lever for tiden livets glade dager i Paris. Aller mest opptatt av politikk, grønne ting og store drømmer. Over gjennomsnittet glad i sjuke filmer og triste bøker. Blogger på idasundae.com.