Driftige damer: Med verden for sine føtter

10153597_10152282927026357_1910323637_n

Med et ønske om å oppleve ukjent kultur, frihet, og selvutvikling, reiste atten år gamle Marthe Olsen på en fire måneders rundtur til Kina, Vietnam, Singapore, og Filippinene. Kort tid etter reisen var over, bestilte hun ny billett til Asia. Denne gangen uten retur.

Marthes plan var å reise, oppleve så mye som mulig, teste egne grenser, lære nye ting om seg selv, og utsette hjemreisen så lenge som mulig. Hun reiste nok en gang alene, uten spesielle forberedelser i håp om at ting ville falle på plass underveis.

– Mange forsto ikke hvorfor jeg ville avgårde, hvorfor jeg ikke tenkte på studier, familie og boliglån. Andre sukket i misunnelse over at de ikke turte å hive seg ut i verden.  Andre ga meg en god klem og ønsket meg lykke til.

Transportmidlene var på ingen måte luksuriøse, og rangerer fra hoppende bussturer, haik, motorsykkel, moped, stappfulle tog, og rustne skip. Noen ganger var hun uheldig. Marthe ble rundlurt på tur fra Thailand til Malaysia, hvor hun blant annet havnet i feil by, måtte betale masse penger for å ”krysse grensen” som lå flere timer unna, før hun spaserte over grensa til Singapore sliten og skoløs. Andre ganger resultere spontane destinasjoner i artige historier.

– Jeg ante ikke hvor jeg skulle, men kjøpte en billett. Jeg endte opp på et gammelt skip fullt med bengalske menn, som flokket seg rundt meg. Etter en tur med stirrende mennesker, fikk jeg vite at jeg var det andre hvite mennesket til å besøke øya. Jeg var ganske populær idet jeg bestemte jeg for å leie en sykkel for å trø litt rundt omkring. I Bangladesh er det langt i fra vanlig å se en jente på en sykkel, og jeg endte opp med 200 klappende innbyggere når jeg endelig hadde fått lånt til meg sykkelen på ustødig bengalsk. De var kjempeimponert over at jeg kunne sykle, og alle som så meg etter det imiterte stuntet mitt. Det var utrolig morsomt.

Backpackerklisjé i India

Det er en backpackers drøm å finne den unike opplevelsen av ukjente steder uberørt av turisme. Marthe havnet i en landsby i India hvor folk stirret og fulgte etter henne. En engelsklærer fortalte at de aldri hadde sett ’slike som henne’. Her hadde det ikke vært et hvitt menneske på minst 60 år.

–Først tok de meg med til politistasjonen, hvor de beskyldte meg for å være en spion for hæren i Bangladesh. En hel diskusjon senere trodde de på meg, og lot meg gå. En muslimsk familie spurte om jeg ville sove hos dem, og de huset meg i nesten to uker. Hver morgen når faren åpnet døra, sto en rekke med 50-100 mennesker utenfor, alle spente på å få ta meg i hånda, få autograf og bilde sammen med meg. Min indiske ‘søster’ og jeg løp rundt på lunch, middag og kvelds hos alle naboene, som ikke kunne få i meg nok mat.  Det var en unik opplevelse jeg aldri vil glemme.

Engelsklærer i Beijing

10149320_10152282931856357_1391782547_n

Etter en syv måneders reise igjennom India, Bangladesh, Thailand, Malaysia, Singapore, Borneo, Brunei, og Filippinene var økonomien stram. Marthes eneste inntekt gjennom denne tiden var salg av selvlagde armbånd og smykker på en festival sammen med filippinske venner. Løsningen var å få seg jobb i Beijing som engelsklærer for barn mellom to og seks år. Med arbeidsdager fra ni til fem, underviste Marthe på det meste i 40 minutter. Resten av arbeidsdagen var hun som en dekorasjon i rommet. I ettertid fikk hun høre at rektoren får mer penger fra foreldrene om en hvit lærer er tilstede.

 

Kontrastene mellom barnehagen i Kina og barnehager i Norge var store. Mens barna i Norge leker, måtte kineserne lese og skrive engelsk og kinesisk, lære historie, ta sangtimer, ha to timer gymnastikk, og bare ti minutter fri lek om dagen. Her ble barna også fysisk straffet i form av slag eller fratatt mat, om de lo gjennom undervisningen, fant på sprell, eller mistet maten fra bordet. Etter to måneder orket hun ikke mer.

Modell

10154589_10152282929896357_1466736149_n

Marthe fikk agent i et modellbyrå i Beijing og ble sendt på oppdrag til utstillinger, kataloger, og en TV-reklame. Videre fikk hun en liten rolle i en film, og statistroller i kinesiske filmer. Det var til tider utfordrende å bo i Beijing og komme seg inn i motebransjen ettersom majoriteten ikke prater engelsk. På Filippinene ble det enklere, og hun ble aktiv modell med bilder publisert i blant annet Canada og USA. Som skuespiller fikk hun hovedrollen i en dokumentar om korrupsjon i konkurransen Miss Spania, som ble vist i Spania og Japan. I samarbeid med en kunstner tok de seieren i flere kroppsmalingskonkurranser. Sammen med designere, make-up artister og modeller, holdt de frivillige arrangementer for å strekke ut en hånd under katastrofer. Selv om modellyrket bydde på positive erfaringer, møtte hun også mange drømmende kvinner som ikke spiste, eller ble presset av agenter til å slanke seg.

10152726_10152282927186357_1246446750_n

En ung kvinne i den store verden

Vi lever i et samfunn hvor kvinner blir advart mot å gå ut alene om kvelden. Å være en ung hvit kvinne som reiser alene på rundtur i Asias virker ikke som en god idé for de fleste. Marthe er inspirerende, har trosset konvensjonelle normer, og har opplevd ting som fremstår som utenfor rekkevidde for mange unge kvinner. Med pågangsmot og innovasjon kom Marthe seg helskinnet ut av utallige situasjoner hvor hennes sikkerhet var komprimert. På baksetet til en overbegeistret politimann i en liten Bengalsk landsby, ble hun stilt upassende spørsmål som utviklet seg til forespørsel om sex.

– Jeg fiket til ham i ansiktet med flat hånd, og ga han en saftig lekse om hvordan autoriteter skal oppføre seg. Han trakk seg helt sammen, og sa ikke et ord. I mange situasjoner gjelder det å ta kontroll, spesielt i land hvor kvinner ofte lever i frykt og undertrykkelse.

På tross av utfordrende hendelser er Marthe ikke i tvil, hun trosser andres anbefalinger hvor unge kvinner advares om å reise alene. Multikulturelle opplevelser har formet henne som person, utviklet økt forståelse for andre kulturer, og hun har blitt vegetarianer, sterkere, selvbevisst, åpen, drømmende, og mer realitetsbasert.

–Jeg har lært meg å nyte livet, og å se utfordringer i stedet for problemer. Jeg har møtt mennesker fra hele verden, med alle slags mulige bakgrunner, og setter pris på livet. Ved å reise alene blir du tøffere, sterkere og mer desperat når ingen kan dra deg ut av situasjonene.

10149853_10152282926261357_410388085_n

Foto: Marthes private Bilder. Gjengitt med tillatelse.

Charlotte Bøe har bachelor i psykologi, og tar master i Clinical & Public Health Nutrition. Er veganer, syr dansekjoler og er på evig jakt etter Londons beste kaffe. Charlotte blogger på http://charlotteconstanze.tumblr.com/