NaNoWriMo – en måneds galskap for en jente med skrivesperre

large_4866638272

I november hvert år sitter haugevis av folk foran skrivemaskiner, notatbøker og PC-er for å skrive 50.000 ord på én måned. National Novel Writing Month er over oss og det gjelder å produsere en roman. På én måned. Jeg har regna ut at det blir 1667 ord daglig. Det er cirka tre A4-sider. Til vanlig produserer jeg kanskje ti A4-sider på en god uke, hvis jeg er i siget. Det er altså ikke å ta i å si at jeg gruer meg og at det må ha gått en sikring i hodet et sted da jeg bestemte meg for å prøve meg på dette. 50.000 ord på én måned, det betyr mest sannsynlig at jeg kommer til å gi opp fjorten ganger, men ikke gi opp allikevel – fordi dette er noe jeg vil få til.

Første gangen jeg hørte om det var jeg i tenårene og hadde blogg på nettsamfunnet LiveJournal. Der var det mange som var med, og enda flere som snakket om det. Men jeg holdt meg unna. Jeg ville jo aldri klart det. Og det har jeg tenkt hvert år frem til nå. I år vil jeg prøve. Og får jeg det ikke til, så må jeg gjennom en passende straff. Trykke opp en t-skjorte der det står at jeg er en taper eller lignende. Som jeg må gå med. Eller vaske kjøleskapet. Løpe maraton. Sette inn 10 000 kroner på sparekontoen min i stedet for å reise for dem. Eller noe helt annet. Passende straffer mottas i kommentarfeltet!

Jeg har ingen plan, jeg jobber fulltid, jeg har absolutt ikke mer tid på meg i november enn i alle andre vanlige måneder året har å by på, men jeg har et håp om å få det til. Det er snakk om 30 dager av livet mitt der jeg må fokusere på skriving. Jeg har fokusert på skrivinga siden 2008 og skrevet to bøker, men den siste tida har jeg vel hatt den gode, gamle skrivesperren. Jeg innrømmer det. Men jeg tror den kommer like mye av redsel og latskap som lite inspirasjon. Så kanskje er NaNoWriMo nok et forsøk på å overvinne den. Kaffe er innkjøpt, julegodteri er hamstra, skrivebordet er rydda og notatbok og penn ligger klart ved siden av pc-en. Det viktigste for meg er ikke å skrive 90 bra sider – det er mer bragden av å produsere skjelettet, eller utgangspunktet, til en roman, på så kort tid. Eller – bare skrive i det hele tatt, for å være ærlig.

Sara Gruen er vel den mest kjente vinneren av NaNoWriMo. Hun skrev visstnok Water for elephants under NaNoWriMo. Jeg regner med at redigeringa ble gjort i ettertid og at ideen var der før hun begynte, men det er imponerende uansett. Har dere lest boka? Det bør dere. Absolutt. Og den har noe umiddelbart ved seg, en energi og et overskudd som jeg misunner Gruen. Kanskje kom det av intensiteten i å jobbe med noe så mye over kort tid? Eller kanskje ikke.

Jeg vet altså ikke om jeg får det til. Jeg vet ikke om det blir bra. Jeg vet ikke om jeg kommer til å angre (mest sannsynlig allerede 1. november). Men det jeg vet er at jeg gjør det for meg selv. Jeg vil skrive så mye jeg kan, fokusere på det 100 prosent, bite tenna sammen, skrive selv om jeg ikke har lyst til å skrive, ta meg tid til å skrive selv om det er TV-serier å se på, venner å skåle med og gulv å vaske. Og så vil jeg klappe meg sjæl på skuldra 1. desember og si: Fy flate, du fikk det til! Og hvem vet, kanskje jeg kan bruke orda jeg har produsert til noe. Eller kanskje det bare ble en haug med sider som aldri ble til noe mer. Men jeg tror ikke at skriving er nytteløst. Jeg tror at skriving resulterer i flere ideer og enda mer skriving. Og å jobbe med noe selv om jeg heller vil se på TV, det vet jeg må være sunt, både for kropp og sjel. Det er som med trening – man angrer aldri på å ha trent. Jeg angrer aldri på å ha skrevet. Så nå setter jeg meg ned. I en måned. Vi ses i desember! Ønsk meg lykke til!

Hvis dere vil bli med, er det bare å bli med. Finn fram penn og papir, et skriveprogram på PC-en, kjøp inn kaffe og meld dere inn på Nanowrimo, der kan dere peppes gjennom forumer, lese skrivetips, registrere fremgangen, holde koll på hvordan dere ligger an. Jeg heier på dere!

nanowrimo-logo

Headerfoto: Βethan via photopin cc

Linn Strømsborg jobber med bøker, liker kaffe i koppen om morgenen, og har skrevet romanene Roskilde (2009) og Furuset (2013). Linn blogger på strekhjerte.com.