På avvenning – fra sosiale medier

Foto: Pia Schøyen Wellerop

Klokka syv piper det i alarmen, du strekker på kroppen og setter føttene på det kalde gulvet. Dagen ligger helt åpen, og du kan få gjort unna alt det du ikke har tid til ellers. Sammen med dagens første kopp kaffe skal du bare ta en rask kikk innom diverse sosiale medier og alle nettavisene. Før du aner ordet av det har klokka blitt fem, og dagen føles ganske bortkasta. Gjenkjennelig? Kan det være på tide med en avvenning fra sosiale medier?

Beskrivelsen ovenfor er satt på spissen, men følelsen av dager som smuldrer bort i det store internettet er reell. For fem uker siden stod jeg midt i oppkjøret til eksamen. Etter nok en dag hvor altfor mye tid hadde bitt sløst vekk på å lese gjennom uendelig mengder med unyttig informasjon på nettet, bestemte jeg meg for å gjøre noe med det. Jeg bestemte meg for å ta én måned fri fra sosiale medier. Det kan da ikke være så vanskelig, tenker kanskje noen. Andre tenker kanskje at det kunne de aldri klart, og for min egen del visste jeg at det kom til å bli en utfordring.

Det første jeg gjorde var å logge ut av alt, både på pc og mobil. Sosiale medier er så latterlig tilgjengelig. Det er altfor lett å trykke inn på Facebook når man venter på t-banen eller sitter på do. Og så risikerer man at man må vente ti minutter ekstra på banen, eller at beina har sovna, og samboeren begynner å bekymre seg for hva som har skjedd med deg på bak den låste baderomsdøra. Det andre jeg gjorde var å informere de rundt meg. Å si ifra til noen gjorde det med en gang mer virkelig. Dette var noe jeg faktisk skulle gjennomføre. Det var også fint å kunne ha noen som jeg visste at ville arrestere meg, hvis det skulle dukke opp spor etter meg på sosiale medier den neste måneden.

Foto: Pia Schøyen Wellerop
Foto: Pia Schøyen Wellerop

Den første uka uten sosiale medier var preget av vaner som måtte brytes. Jeg tok meg selv i å flere ganger om dagen gå inn på Facebook og Twitter, bare for å komme til sida for innlogging. Gang på gang måtte jeg innse at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Uka etter slutta jeg å trykke meg inn på disse sidene, bortsett fra de gangene jeg lurte på noe, og av ren vane gikk til Twitter først. Den tredje uka begynte jeg såvidt å føle at jeg gikk glipp av noe. De fleste jeg følger på sosiale medier skriver om et eller annet som har med litteratur å gjøre, og på dette området liker jeg å holde meg oppdatert. Innimellom kunne jeg føle et stikk av å stå utenfor, og at mediene stadig henviser til Twitter i nyhetssaker gjorde det ikke noe bedre. Den siste uka var jeg så opptatt av eksamensforberedelser at jeg ikke lot merke til at jeg ikke fikk min daglige dose sosiale medier. Sånn sett var det en passende tid å utføre min måned fri fra sosiale medier.

Da jeg en tirsdag ettermiddag logget inn på sosiale medier igjen, var det en lettelse å se at det egentlig ikke hadde skjedd noe særlig av betydning. Det lyste et tjuetalls notifications på Facebook, og jeg klarte ikke å unngå å scrolle litt nedover på Twitter for å sjekke at jeg ikke hadde gått glipp av noe. Det hadde jeg selvfølgelig ikke gjort. Det viktigste jeg lærte av denne måneden var nok at verken jeg eller noen andre dør av at jeg ikke er oppdatert på alt 24 timer i døgnet.

Men hva har jeg egentlig gjort med den tida jeg ikke har brukt på SoMe? Jeg har kommet adskillig lenger i Candy Crush Saga. Leiligheta har begynt å ligne de man finner bilder av på fancy interiørblogger. Dermed har også lommeboka blitt betydelig slankere. Og så har jeg lest mange nyheter… veldig mange nyheter. Jeg har fortsatt en diger bunke uleste bøker, leiligheta er fortsatt rotete og jeg følte ikke at jeg var noe bedre forberedt til denne eksamenen enn det jeg har vært tidligere. Den tida jeg ikke har sløst bort på sosiale medier, har jeg ganske enkelt klart å sløse bort på andre måter.

Foto: Ida Sundmoen Dahle
Foto: Ida Sundmoen Dahle

Det jeg derimot har blitt mer bevisst på er hva jeg velger å bruke tid på når jeg først er på Facebook, Twitter eller Instagram. Noen ting er det rett og slett ikke verdt å bruke tid på. Jeg har fortsatt ikke logget inn via mobilen, til glede for både meg selv og andre. Jeg sitter ikke lenger på sosiale medier når jeg ser en film eller tv-serie, jeg får faktisk med meg det som skjer, og ingen trenger å forklare meg handlingen lenger. Selv om jeg fortsatt ikke har fått gjort alt det jeg skulle ha gjort, skal jeg ikke se bort ifra at jeg kommer til å gjøre dette igjen, men neste gang kommer det også til å gjelde nettavisene, og nettavisenes kommentarfelter.

Headerfoto: Pia Schøyen Wellerop

Karoline Holsæter studerer litteraturformidling i Oslo, jobber i bokhandel og bruker stort sett resten av tida hun har til rådighet på litteratur. Blogger på litteraturformidleren.com.