På backpacking med kjæresten

taj mahal india

De var lei av å høre om hverandres gutteturer og jentehelger, så de pakket sekken og dro på fem måneders rundreise i Asia sammen.

- Når turen er over, vil jeg ha intimgrensen min tilbake.

Stine Eriksen Mangset (27) snakker med streng stemme, men det solbrune ansiktet smiler. Som ryggsekkturist blir man kjent med nye sider av kjæresten sin, som man ikke nødvendigvis har behov for å se eller vise frem til hverdags.

Tormod Karlsrud Larsen (27) smiler tilbake og forsikrer henne om at det er helt greit.

Utenfor nordøstkysten av Thailand ligger en liten øy som heter Koh Mak. Her bor fire hundre mennesker i små landsbyer, og her hører man ikke annet enn bølgebrus og palmesus. Her sitter Tormod og Stine på terrassen foran en liten stråhytte de har leid, et steinkast fra den hvite stranden. De har reist Asia rundt i snart fem måneder med sekk på ryggen, uten å la seg skremme av tropisk mygg, høy luftuktighet, maneter eller magesyke.

- Vi angrer ikke på noe som helst, sier Stine.

Asia rundt på 140 dager

Høstsemesteret 2013, mellom 2. august og 22. desember, handlet det bare om de to og ryggsekkene deres. De har tilbragt to måneder i Indonesia, én i India, én i Myanmar og én i Thailand. Da de dro fra Norge hadde de bare to flybilletter: Utreise og hjemreise, til og fra Gardermoen. Resten av planleggingen fant sted underveis, forteller Tormod.

- Overnattingssteder og videre transport finner man etterhvert. Det er en del av opplevelsen å reise uten laminert opplegg! Da står man fritt til å tilpasse turen. Trives man på et sted, blir man noen dager til. Om et annet sted ikke er som man hadde håpet, drar man bare videre.

Mange synes kanskje det virker risikabelt å reise uten å ha et hotellrom som venter, men paret mener at det er både trygt og rimelig.

- Man finner alltid et sted å bo, og det ville blitt dyrere om vi hadde planlagt alt på forhånd, sier Stine.

Tormod er enig.

- Dyrere og dårligere.

Paret bestemte seg våren 2011, to år før de faktisk dro, og fikk dermed turen til å passe inn i jobbsituasjon og studieløp. De brukte de siste åtte månedene før avreise på å jobbe og legge seg opp penger. De hadde et budsjett på 80.000 kroner hver, hvoran 50.000 var rene lommepenger til mat, overnatting og opplevelser. Resten dekket altså flybilletter, vaksiner og forsikringer i forkant.

De understeker at de kunne bodd og spist enda billigere. Stine forteller at de valgte et romslig budsjett for å kunne unne seg litt luksus underveis.

- Ja, vi har klart oss uten å snu på krona, stemmer Tormod i.

- Men også uten aircondition.

Å snøre sin sekk

De to er begge glade i å utforske nye steder, og dro på flere små utflukter sammen før de til slutt la ut på langtur. De hadde også vært på hver sin lignende rundreise før.

- Vi ble litt hekta på backpacking, forklarer Tormod.

Paret hadde altså litt erfaring med denne typen reise, og dermed gikk pakkeprosessen ganske knirkefritt. De råder andre reisende til å pakke så lite, lett og luftig som mulig. De understreker likevel at varme klær kan være nødvendig i høyden, eller på offentlig transport med aggressive kjøleanlegg, og at man trenger plagg som dekker skuldre og knær for å kunne besøke templer og andre hellige steder. Dessuten er det viktig å huske at man kan vaske klær underveis; en god regel er å finne frem alt man tror man vil trenge, og så ta med halvparten.

- Vi har likevel med oss for mye, sier Tormod.

- Nei, svarer Stine bestemt.

-Ikke for mye klær.

Tormod modererer seg, og de er enige om at det uansett er ting som tar mest plass og veier tyngst. Dessuten er det bare én form for bagasje som gjelder, slår Stine fast.

- Man ha ryggsekk, og den må være behagelig å gå med. Trillekoffert er ubrukelig på smale stier, i trapper og på stranda.

Dine, mine og våre minner

De bestemte seg en kveld etter å ha sett seg lei på hverandres historier, forteller Stine.

- Hver gang vi ble sittende med vinglasset etter en god middag, kom samtalen inn på turene vi hadde tatt. Tormod kunne fortelle om Belize, jeg fortalte kanskje om Bolivia… Det er spennende å få innblikk i hverandres opplvelser, til slutt fant vi ut at vi ville skape felles minner, ikke bare høre på den andre.

- Nå kan vi sitte og mimre i årevis fremover, sier Tormod fornøyd mens han vifter vekk en flue.

Også de mindre vellykkede opplevelsene blir til gode historier man har moro av i ettertid. Som da de hadde vært i India i ukevis og fikk lyst på litt variasjon i matveien. De ble derfor glade da de fant en restaurant som serverte taco. Tormod var full av forventning da han slo seg ned og bestilte den meksikanske klassikeren.

- Jeg fikk en pannekake med kylling og kål i fløtesaus. Det hadde ingenting med taco å gjøre! Om noe er skuffende eller ikke holder mål, kan vi nå si at «dette var taco».

Det beste

De er skjønt enige om hva som har vært det absolutte høydepunktet på turen. En utflukt i jungelen på Borneo, Indonesia, da de leide en liten båt med kaptein, guide og kokk ombord.

- Det var dyrt, men verdt hver krone, forsikrer Stine.

Båten tok dem opp langs en elv i en nasjonalpark, dypt inn i jungelen, for å se orangutanger.

- Vi fikk observere dem der de hører hjemme, uten et eneste gjerde rundt, forteller Tormod ivrig.
- Vi kom så tett på dem! Å se bevegelsene og de uttrykksfulle ansiktene deres var helt utrolig.

Det var Stine som oppdaget tilbudet, og det var ren flaks.

- Jeg plukket med meg en tilfeldig bok på posesalg hjemme i Norge. Da jeg leste om disse båtturene, fikk jeg så lyst til å finne plass til en slik i planen og budsjettet. Det krevde litt ekstra sparing og planlegging, men det angret vi ikke på, for vi fikk den perfekte blandingen av natur og luksus. Vi så på de fantastiske skapningene i trærne, men i jungelen er det varmt og fullt av insekter, og man blir sliten og skitten og svett av å være der. Derfor var det helt herlig å kunne gå tilbake til båten, ta en dusj og få servert nydelig mat.

Tormod nikker entusiastisk.

- Det var verdt tida, omveien og pengene. Det er helt klart det beste vi har opplevd.

Det verste

I den andre enden av skalaen er det vanskeligere å finne et konkret minne. Tormod tenker og tar en slurk øl. Stine har vært mye syk, og kommer etterhvert frem til hva som har vært verst.

- Jeg har hatt alskens problemer med myggstikk og magesyke underveis, men verst ble det på Kili Islands i Indonesia. Jeg hadde nettopp kommet meg etter å ha ligget rett ut med matforgiftning i fire dager.

Tormod kjenner igjen historien. Han forteller at de bestemte seg for å gjøre noe gøy da Stine endelig var blitt frisk igjen, og derfor dro de ut for å snorkle i et område med massevis av tropiske fisk. Samt maneter.

- Det var mange av dem i vannet, sier Stine, men vi tenkte ikke stort over det. Jeg kjente at jeg ble stukket av trådene deres, men regnet med at det ikke var noen fare. Da vi kom opp på land var jeg full av røde merker over hele kroppen, og ansiktet mitt hovnet opp til jeg så ut som en kjøttkake.

Paret hadde ikke noe annet valg enn å gå til den lille helsestasjonen på øya. Det tok dem en halv time til fots i den stekende, ubarmhjertige ettermiddagssola. På klinikken ble det klart at Stines allergiske reaksjon var så alvorlig at hun måtte ha sprøyte i armen og en ukes tablettkur.

- Det var så frustrerende å bli slått ut i nok en uke! Man er på verdens vakreste sted, men orker ikke å spise, oppholde seg i sola eller bade. Man bare ligger og har det ille. Denne episoden ble mitt lavmål på turen.

Tormod må si seg enig.

- Da nådde jeg også automatisk bunnen. Ikke bare ble det to uker som vi ikke fikk noe særlig ut av, men det var vondt å se at hun hadde det fælt.

Ærlig kliss

Hvordan har så turen påvirket forholdet deres?

- På en utelukkende positiv måte, sier Tormod, uten å nøle.
- Vi har kommet enda nærmere hverandre, og det finnes ingen jeg heller vil tilbringe tid med enn Stine! Vi har lik innstilling og gjør det beste ut av enhver situasjon.

Kjæresten stemmer i:

-Ja, vi har hatt det så gøy! Vi liker å reise på samme måte, men gjør også forskjellige ting. Jeg velger massasje heller enn fjellklatring, men da deler vi oss opp. Vi tar tak i ting når det trengs.

Stine virker nesten overrasket over at de ikke har støtt på flere utfordringer seg imellom.

- Det høres kanskje klisstete ut å si at det ikke har gått utover foholdet vårt, men det er sant. Det eneste negative er vel at vi har vært mer irriterte på hverandre enn hva vi ville vært hjemme, for man er oppå hverandre hele tiden og må innimellom gi uttrykk for følelsene sine. Det er naturlig.

- Drøm dere bort!

Det bereiste paret har noen tips til andre som merker at det rykker i eventyrlysten.

- Så lenge man kjenner hverandre godt og har reist litt sammen før, kan hvem som helst ta en slik tur, mener Tormod.

- Jeg er uenig med deg, sier Stine.
- Selv om to personer kjenner hverandre og er glade i hverandre, er det ikke alle som kan reise sammen på denne måten. For noen er det kanskje nødvendig å ta en kortere tur eller legge den opp annerledes.

De enes om at denne typen ferie kanskje ikke passer absolutt alle, men at de fleste par kan reise på lange opplevelsesturer så lenge de snakker sammen på forhånd om sine forhåpninger, forventninger og begrensninger. Åpenhet er viktig, forklarer Stine.

- Begge må være ærlige om hva de vil oppleve, og man må bli enige om hva turen skal inneholde. Det er ikke noe kriterium å helt lik innstilling, så lenge en er bevisst på det. Om én vil dykke og den andre har vannskrekk, så kan man dele seg opp, bare man har snakket om det på forhånd. Begge må få noen av sine drømmer oppfylt; man bygger opp en tur basert på hva begge ønsker seg.

Denne prosessen er en del av selve reisen, mener paret. De oppfordrer andre til å leke med ideer lenge i forveien.

- Drøm dere bort! Det tar tid å spare opp penger. Send hverandre linker og bilder, se dokumentarer sammen, se på matlagingsprogram, les reisebøker… Turen varer lenger når man drømmer mye på forhånd.

Det er også en økonomisk motivator.

- Sparingen kan være kjip, innrømmer Stine, og tenner en sigarett.
- En kan kanskje ikke bli med på hyttetur eller kjøpe den kjolen man ønsker seg. Da må en være streng med seg selv og tenke: «I stedet kan jeg bo og spise en uke i Indonesia»!

Usannsynlig trivelig

De to mener det er lurt å vite hvilke vaksiner, visum og forsikringer man trenger før man drar, samt når det er best å besøke de ulike landene man vil innom. For eksempel kan man prøve å få med seg nasjonaldagen, men styre unna regntida. Noen undersøkelser i forkant er alt som skal til.

Tormod vil understreke at selv om man ikke har reist mye før, har ting en tendens til å ordne seg.

- Bare dra! Det er så lett å bare reise. Selv når noe ikke blir akkurat som man trodde, går ting seg til. Kanskje kommer du frem litt senere eller ender opp et annet sted, men det gjør ikke noe. Vær åpen og legg planen underveis. Det er mye lettere å reise uten plan enn hva folk tror.

Stine sier seg enig, og slår dessuten et ekstra slag for Sørøst-Asia.

- Dette er kanskje verdens enkleste område å reise i. Folk er i møtekommende og hjelpsomme, og det er mange andre reisende man kan spørre til råds. Vi har aldri følt oss truet eller utrygge her, eller opplevd ubehag av noe slag.

Det kan Tormod skrive under på.

- Folk her er usannsynlig trivelige, og det er lite kriminalitet. Det verste som kan skje er at noen lurer deg til å betale dobbel pris for en taxitur – men det er uansett ikke verre enn at man må ut med 40 norske kroner i stedet for 20… Alt man trenger er litt sunt, norsk bondevett! Det er bare å dra!

Hemmelige bekymringer

Stine og Tormod hadde vært kjærester i tre og et halvt år da de la ut på sitt store eventyr i Asia. Med andre ord var de godt kjent, men de hadde likevel noen hemmelige bekymringer før de dro.

Tormod håpet at de ikke ville gå lei hverandre på veien.

- Jeg var ikke så veldig urolig, men lurte litt på hvordan det ville gå å være sammen konstant i fem måneder. «Oi, kanskje vi blir lei og trenger tid for oss selv…» Vi snakket om det, for jeg tror det er naturlig å få behov for litt alenetid iblant. Det har gått fint.

Stine tenkte altså mer på intimsonen sin, og fryktet en viss invasjon.

- Alle har en privat sfære. Det handler om å kunne barbere leggene eller slippe en fis i enerom. Slike ting vil man ha for seg selv, og det tenkte jeg litt på. I en stråhytte er det lytt – blir man dårlig i magen, kan man ikke skjule det.

Løsningen ble å være åpne og gi hverandre privatliv når vi gir uttrykk for at det trengs, forklarer Stine. Hun har som nevnt hatt magetrøbbel med jevne mellomrom.

- Da sender jeg Tormod på dør!

De to er enige om at denne åpenheten er midlertidig, fordi det «blir mye mer snakk om kroppslige ting» når man er på tur enn når man er hjemme. Man kan ikke holde den andre utenfor, ettersom reisetempo og aktiviteter avhenger av dagsformen.

- Det er kjedelig når man blir dårlig og for eksempel ikke kan reise videre på en stund, sier Stine. Da må man selvfølgelig være ærlig, men slik er det jo ikke vanligvis i hverdagen, og nå er ikke forholdet vårt for alltid slik at jeg vil sitte på do med åpen dør. Jeg har sagt det: Når vi kommer hjem, må vi slutte å snakke om fordøyelsen vår.

Hverdagslivet hjemme i Norge føles langt unna når de to kjærestene ser utover det turkise havet som omkranser den tropiske øya, men Stine innrømmer at hun syntes det var pinlig i begynnelsen.

- Det er vanskeligere å åpne meg slik overfor deg enn overfor andre, forklarer hun til Tormod med et lite smil.

- Du er jo kjæresten min. Jeg vil vel egentlig at du skal tenke at jeg er fin og pen, ikke forbinde meg med bæsj.


Alle bilder er private og gjengitt med tillatelse fra de reisende.

Synne H. Rustad er journalist og lager radio. Hun jobber frilans som oversetter og skribent, blogger om hverdagsluksus og er en glad geek. Rastløs og reiseglad. Elsker kjoler, katter, kanel og livets øvrige små gleder. Blogger på etdrysskanel.wordpress.com.