Redaksjonens kulturfavoritter fra året som var

theactofkilling

Bli litt bedre kjent med noen av oss i Oh Chérie-redaksjonen, og sjekk ut våre kulturfavoritter fra 2013.

Christina Sunneklep

dcea7eb44053821af5d0b17b10b1821eBeste TV-serie: The Fall. Stella Gibson er en helt rå heltinne, og hver eneste episode er både nervepirrende og skremmende. Definitivt verdt å se!

Beste låt: Things We Lost in the Fire av Bastille. Den har stått på repeat helt siden jeg oppdaget den på et noe slitent nachspiel i august.

Beste album: James Blunts «Moon Landing». Blunt er en artist man enten elsker eller hater – jeg elsker ham. Hvis man ser bort fra et superkleint refreng på tracket «Telephone», så er dette muligens et av årets aller beste album.

Beste bok: Nyutgivelsen av William Faulkners «Collected Stories». Det nye omslaget passer helt perfekt til det groteske og dekadente innholdet. I tillegg er Faulkner er en helt fantastisk forfatter, og i «Collected Stories» får du alle hans beste noveller samlet mellom to permer.

Beste skuespiller: Benedict Cumberbatch. Jeg klarer nesten ikke vente til sesong 3 av Sherlock kommer i januar, – Cumberbatch er jo helt fantastisk!

Beste film: The Great Gatsby. Ikke bare er GG min absolutte favorittroman, men filmmatiseringen er virkelig helt magisk. Det er farger, det er dekadens og – ikke minst – det er Leo.

Siri Vilberg

e6f2e17d15a17c2a5f90c3597f00091fBeste TV-serie: Top of the Lake. Dystert, vakkert og mystisk fra en bygd på New Zealand. Elisabeth Moss er kjempegod.

Beste låt: Burn – Ellie Goulding. Følelsen av å være akkurat passe brisen en sommerkveld.

Beste album: Laura Marling – Master Hunter. Passe grettent, passe melankolsk.

Beste bok: Neil Gaiman – Ocean at the End of the Lane. Akkurat sånn, akkurat sånn er det å være syv år. Og akkurat sånn er det å ikke være syv år lenger.

Beste skuespiller: Martin Freeman. Fordi Bilbo er så deilig anstrengt, og fordi snart Sherlock.

Beste film: Hobbiten – Smaugs ødemark. Herregud, Legolas, jeg har savnet deg.

Karoline Sofie Hennum

be23b9d7f22c7befce9bb07da09b5982Beste TV-serie: Ble overtalt til å begynne på American Horror Story for en måneds tid siden, og nå er jeg allerede på tredje sesong og er mildt sagt avhengig.

Beste låt: This Lonely Morning av Best Coast. En sang som stadig vekk er på repeat hos meg. Har rett og slett falt helt for den.

Beste album: Jake Bugg med sitt andre album, Shangri La. Hørte mange av sangene fra albumet allerede under konserten hans, som var en dag før albumet ble sluppet, og regner med at dette er en av grunnene til at jeg elsker hele albumet (og Jake) så mye. Med en stemme som er like bra innspilt som live, så kan man ikke gjøre annet enn å elske det.

Beste bok: Jeg har vært skikkelig dårlig til å lese i år, men har nå lest boka A Street Cat Named Bob av James Bowen, og vil anse den som årets beste for min del. Jeg liker egentlig ikke katter (ja, det finnes noen av oss), men klarte ikke la være å like katter da jeg leste boka. Fin og rørende bok.

Beste skuespiller: Siden Tom Hanks egentlig er den beste skuespilleren for min del, skal jeg svare noe annet her, bare for å nevne hvem som har utmerket seg best for meg i år: Jennifer Lawrence. Dyktig skuespiller, men også dyktig når det kommer til det å være et sinnsykt kult forbilde for andre. Hun er seg selv til det fulle og skal hele tiden ha det til at jenter bør vær fornøyde med seg selv – uansett hvordan de ser ut. Kan ikke la være å elske en dame som henne!

Beste konsert: Det er, ikke sjokkerende, en konsert med The Gaslight Anthem jeg var på i sommer. Konserten fant sted i Olympia Theatre den 18. juni i Dublin, og er den beste konserten jeg noensinne har vært på. Den er altså både den beste konserten jeg noensinne har vært på OG den beste konserten så langt i mitt liv.

Beste film: The Butler. Jeg tror ikke jeg har blitt mer følelsesladd på år og dag, enn det jeg ble både under og etter å ha sett The Butler på kino. Fantastisk film med mange fantastiske og kjente skuespillere.

Viktoria Theresia Bumbulucz

280e579adc49de0dc5d6d085053ce558Beste låt: Null av DRM, fordi da Ord droppa i starten av april var det denne låta som var «dette treffer meg midt i hjertet, som om jeg skulle sagt det selv, konstant repeat». En god kombinasjon av timing og DRMs udiskutable evne til å kombinere følelser og mad realness.

Beste album: En gang Romsåsgutt, alltid Romsåsgutt, fordi vi spilte plata i hjel på roadtrip, jeg har en liten crush på Don Martin og fordi releasekonserten ble en av sommerens fineste kvelder/netter (hvor ofte ser man Tommy Tee breake med en rosa iPhone i munnen, liksom?)

Beste skuespiller: Piroska Molnár i «A nagy füzet» (som like gjerne kunne vært årets film for meg), fordi hun er akkurat så ungarsk og jævlig som man skal være i en sånn film.

Beste film: The act of killing, fordi herregud, jeg er antropologistudent med sans for hardcore realisme og mørke menneskesinn.

Trude Thornes Stoll-Høitorp

9820d5bc359081279e5038b78a9c0ce6Beste tv-serie: Det må være Girls. Jeg tror helt ærlig man blir et bedre menneske av å se den serien. Uperfekthet på sitt beste! Og det er akkurat det vi jenter trenger å se litt mer av.

Beste låt: Nick Cave and the Bad Seeds – Jubilee Street. Fordi Nick Cave er gudommelig. Trenger jeg virkelig å si så mye mer enn det?

Beste album: Det må bli Bad Sports – Bras. For alle av oss som savner nytt materiale fra Ramones, er dette det nærmeste man kan komme i 2013. Generelt fabelaktig og fantastisk rock.

Beste bok: This is a Call – The Life and Times of Dave Grohl, skrevet av Paul Brannigan. Fordi Dave Grohl er en fantastisk musiker, og en av de virkelig snille gutta i rocken. Godt skrevet og veldig interessant for de av oss som liker Nirvana og Foo Fighters (og rock generelt).

Beste skuespiller: Amanda Seyfried. Hun overvelder meg igjen og igjen. Og i år har hun gjort en knalljobb i Lovelace.

Beste konsert: Hank III. Timer med country og Hellbilly og et sceneshow det er lenge siden jeg har sett maken til. Barnebarnet til Hank Williams når definitivt opp til bestefarens nivå, og vel så det.

Beste film: Django Unchained (premieren ble utsatt fra desember 2012 til januar 2013, pga. Sandy Hook). Jeg liker Tarantino generelt, men denne var et mesterverk. Han portretterer tiden med slaveri og plantasjer nådeløst, og sjokkerer publikum med både drøye scener og replikker, samt 112 x bruken av N-ordet (ja, jeg har telt). Absolutt et mesterverk.

Ingerid Dommersnes

28fe832273b66601c03447639b1aa090Beste TV-serie: Broen. Gåsehud fra ende til annen – både fordi det var så skummelt, og fordi det var så vakkert laget.

Beste sang: One Republic – Counting Stars, fordi jeg oppdaget den på forsommeren, når jeg akkurat var ferdig med eksamen og «hadde verden for mine føtter»-ish

Beste album: Veronica Maggio – Handen i fickan fast jag bryr mig, fordi det er et tvers gjennom bra album, der alle sangene er catchy på sin egen måte. det perfekte biltur-albumet!

Beste bok: Må den være fra 2013? hvis ikke – Neither here nor there av Bill Bryson, morsom, informativ og spennende om å dra på tur gjennom europa.

Beste skuespiller: Zooey Deschanel. Så 500 Days of Summer og New Girl i år, og ble mektig imponert. Både pen, morsom og flink!

Gitte Helene Brunstad

1e669a0367b7056182bff5e19e7db54dBeste TV-serie: Sesong 3 av Game of Thrones. Jeg gledet meg til hvordan de skulle sette scenene fra boka til livs foran kamera, og det ble knallbra! Etter en noe skuffende andre sesong, føler jeg at serien virkelig er back on track. Ser frem til sesong 4 våren 2014 der de går løs på andre del av Storm of Swords-boka! Det beste med Game of Thrones er det eneste man kan forvente er å bli overrasket.

Beste låt: Help Me Lose My Mind av Disclosure (ft. London Grammar) Kanskje kjedelig å la valget falle på en radiofavoritt som denne, men jeg synes sangen kombinerer det beste fra to verdener – deilige, avslappende rytmer blandet med Hannah Reids (London Grammar) utenomjordisk vakre, såre stemme. Forøvrig digger jeg Daft Punk-medleyen til Pentatonix, alle de beste Daft Punk-hitene (inkludet sommerhiten Get Lucky) slått sammen til en kjempelåt. Wow!

Beste album: Heroine av Lorde. Dette har jeg hatt på repeat gjennom høsten – jeg kan ikke annet enn å digge Lorde og stemmen hennes. (Vi kan vel alle enes om at Royals er kul låt?) Og tenk at hun slapp albumet som 16-åring! Imponerende!

Beste bok: Jeg har bare lest en bok fra 2013 og det er Jo Nesbøs Politi. Jeg digget den! Helt siden jeg leste Rødstrupe på ungdomsskole har jeg vært bitt av Harry Hole-basillen (i likhet med store deler av Norges befolkning?) og har lest alle ti bøkene i serien. Mulig kvaliteten har sunket i takt med populæriteten, men det er fremdeles uhyre spennende! De fæle detaljene er selvsagt på plass, og det er så himla mange karakterer i gråsonen som man ikke vet om man skal like eller mislike – inkludert Harry Hole selv.

Beste skuespiller: Jennifer Lawrence. Basert på personlighet og hennes kule, avslappende holdning fremfor faktiske skuespillerprestasjoner – jeg har ennå til gode å se The Hunger Games: Catching Fire nemlig. Elsker å se og lese intervjuer med henne – for ei dame!

Beste konsert: Pixies i Falconer Salen, København. Dette er en drøm komme i oppfyllelse! Plutselig var Pixies aktuelle med nytt materiale (noe som ikke har skjedd siden 1991!) og klare for turné. Jeg var veldig spent på om favorittbandet skulle innfri live, og om de gjorde! Det var virkelig over all forventing. Black Francis har den mest fantastiske stemmen noensinne – her synges, vræles, peses og skrikes det. For et trøkk – her snakker vi null dødtid. Pixies har riktignok en del korte og presise låter på rundt to minutter, men 32 livelåter på to timer er helt vilt!

Beste film: Django Unchained! Jeg er ingen Tarantino-kjenner, jeg har i grunn bare hørt om filmene hans før nå nylig, men nå skjønner jeg hvorfor han er så omdiskutert. Makan til film! Særlig siden det handler et så touchy tema som slaveri. Her er det mye drøyt både i form av vold og språkbruk – og det fungerer kjempebra. Det krever guts å lage en sånn film, men så har vel Tarantino alltid gjort det han selv føler for.

Charlotte Bøe

de20a922f77c5bf78bd555bfee7dd033Beste TV-serie: Downton Abbey. Fine kjoler, England, gamledager, dyktige skuespillere, og jazz er nok for meg.

Beste låt: En sang Om Fly av Moddi. Hørte sangen for første gang under hans konsert i en gammel kirke i London, og viste allerede da at dette er en ny favorittsang. En fin sang om å prøve så godt en kan, men fremdeles være hykler.

Beste album: Reflektor av Arcade Fire har snurret rundt og rundt siden det ble sluppet. Et fint gjensyn med et av nåtidens viktigste band.

Beste bok: Whole: Rethinking the Science of Nutrition av T. Colin Campbell. Jeg har stor respekt for Campbell, og hans helhetsfokus på ernæring og helse. En trenger ikke være biokjemiker for å forstå innholdet. Budskapet er enkelt, spis frukt, grønnsaker, røtter, og korn!

Beste skuespiller: Nicole Kidman. Er alltid imponert, og interessert i hennes varierte og interessante karakterer. Evelyn Stoker er intet unntak.

Beste konsert: Kaizers Orchestra. En aften i operaen og Koko var spesielle opplevelser. Utrolig rart og fint å se dem så langt borte fra kontekster en er vant med. Takk for dansen.

Beste film: Blackfish. Tankevekkende og sjokkerende dokumentar om Tilikum og andre spekkhoggere i fornøyelsesparker. Vi er oppvokst til å tro at spekkhoggere og delfiner trives i parkene, at de ikke gjør triks fordi de må, men fordi de har lyst. Til glede for vår egen fornøyelse og underholdning plasserer vi dem i en tank på relativ størrelse med et badekar. Jeg liker Blackfish fordi den utfordrer holdninger, og skaper debatt om hvorvidt det er forsvarlig å frarøve friheten fra høyt intelligente og emosjonelle ikke-menneskelige personer.

Kristina Aurore Kvåle

6a50340b1019b4fba24545dfb6a082d0Beste TV-serie: Tørk aldri tårer uten hansker. Dette er det vakraste eg har sett punktum. Filmatisk, dramaturgisk og historiemessig det vakraste eg har sett. Det er ikkje berre ei veldig fin og vond og viktig historie, men den er også gjenfortalt på ein heilt fantastisk måte.

Beste låt: Ein delt fyrste plass mellom Where Do You Go to My Lovely av Peter Sarstedt og Winners Don’t Come Easy av Highasakite. Definitivt dei to sangane eg har høyrt mest på i år.

Beste album: Eg var veldig imponert over Ingrid Olava sitt album Summer House, elska Veronica Maggio og Handen i fickan fast jag bryr mig. 1001 hjem av Lars Vaular… men kanskje mest av alt Beyoncés Visual Album. Føffaen så bra.

Beste bok: The Fault in Our Stars – John Green. Eg har utsatt å lese denne boka så lenge, av den grunn at det fyrste eg høyrte om ho var då noko siterte frå den, og det sitatet var det vakraste eg nokon sinne hadde høyrt: My thoughts are stars i cannot fathom into constellations. Eg tenkte at ei bok som har ei så vakker, poetisk og vond setning i seg berre må vere bra. Men når noko er bra så er det ikkje alltid at ein er klar for det, så eg har venta, ganske lenge, på å bli klar for å lese boka som inneheld den finaste setninga i verda, og i sommar gjorde eg det og det var ei av dei finaste bøkene eg har lese i mitt liv, og definitivt den finaste eg har lese i 2013.

Beste skuespiller: Eg veit ikkje. Greta Gerwig. Og James Franco. Fordi hallo, JAMES FRANCO.

Beste konsert: Då The Hives spelte på Malakoff-festivalen og eg sto på ei tønne med ei øl i eine handa og ein sigg i den andre og eg sto saman med nokre av dei herlegaste menneska eg veit om, og så seier The Hives: Ni förstår inte ens hur mycket ni kommer at applaudera när vi börjar spela den her songen. Og så byrja dei å spele «Hate to Say I Told You So», som var typ den sangen eg høyrte mest på gjennom heile ungdomsskulen og det småregna og vi dansa og gaula med og det var berre heilt magisk. Blei ikkje tvungen ned frå tønna av vakten før etter sangen var ferdig heller. Som eg personleg syns var veldig hyggeleg gjort av vakta.

Beste film: Frances Ha! Fordi Greta Gerwig og Noah Baumbach er superteam. Og hallo, ADAM DRIVER er med! Og det er svart kvitt, og det er så herlig estetisk og sjølvdestruktivt og sårt og handlar så herleg om vennskap og sjølvrealisering – heilt utan å bli klisjé og heilt utan frykt for det kleine. Absolutt min beste kino-opplevelse i år, etterfulgt av The Great Gatsby.

Ida Sundmoen Dahle

4857bcecbedc0419065887e5a7bae46dBeste TV-serie: I år har jeg vært helt oppslukt av Borgen. Politisk spill og personlig drama, samt en stor dæsj Girl Power er prima kombinasjon. Birgitte Nyborg er helt!

Beste låt: ”Royals” med Lorde. Dama er et friskt pust i musikkindustrien om dagen. Låta er ungdommelig, deilig, spennende.

Beste album: Mikhael Paskalev – What’s Life Without Losers. Jeg kan høre på det igjen og igjen uten å gå lei. Elsker stemmen, ukuleleklangen og tekstene hans.

Beste bok: ”Hjem til meg” (2012) av Trude Marstein er fantastisk lesning om en mann som er utro gjennom hele livet. Historien flyter avgårde på gode dialoger, kjappe skiftninger i handlingen og skildringer av hovedpersonens kjærlighet til barn og kone, hans nye forelskelser og kvalene han går igjennom for hvert lojalitetsbrudd.

Beste skuespiller: Claire Danes gjør en svært realtistisk rolle som følsomme og psykisk ustabile Carrie i Homeland.

Beste konsert: Blur på Øya-festivalen, fordi Damon Albarn hang på veggene mine som tenåring, og det var hur fett som helst å se han og resten av bandet live. Masse gamle slagere!

Beste film: Visuelt sett gjorde Gravity stort inntrykk. Ikke så ofte man blir servert ei dame i hovedrollen som astronaut, og som heller ikke spiller på utseende og sex. Dessuten, George Clooney.

Synne H. Rustad

5c2b57529141b09514bfc1c25c95fedfBeste TV-serie: Derek. Hjerteskjærende og hjertevarm på samme tid.

Beste låt: Undertro fra Kvelertak sitt andrealbum, Meir. Mørkt og melodisk og deilig.

Beste album: …Like Clockwork fra Queens of the Stone Age. Stemningsfullt, gjennomført og rett og slett dødsfett.

Beste bok: Jeg har ennå ikke rukket å lese The Ocean at the End of the Lane av Neil Gaiman, men jeg skal lese den i juleferien og VET at jeg kommer til å ELSKE den, så jeg velger den likevel!

Beste skuespiller: Andres Baasmo Christiansen. La oss ikke glemme at vi har store talenter her hjemme. Denne fyrens innsats i siste sesong (og øvrige sesonger) av den fabelaktige serien Dag er intens og imponerende.

Beste film: The Act of Killing. En surrealistisk, ubehagelig og veldig viktig produksjon.

Thea Joramo Lysne

648b6b445ece5e8fad0f47b246de765cBeste TV-serie: Jeg er overbevist om at Lena Dunham er min sjelevenninne, og at Girls er det beste som er laget noensinne. Jeg kan likevel ikke unngå å nevne sesong 3 av Dag. Dritintelligent, kullsvart humor og en dessorientert Atle Antonsen er uten tvil det beste som har skjedd norsk tv.

Beste låt: Song for Zula av Phosphorescent har fulgt meg gjennom hele året og jeg blir aldri lei. Den minner meg om vår I Paris, å begynne som servitør I Oslo, den fineste konserten på Øyafestivalen, trikken til blindern og Universitetsbibloteket.

Beste album: Jeg klarer aldri å bli enig med meg selv om hva som var årets beste album. Disclosures Settle får meg til å tro jeg er ung, selv om jeg aldri har følt meg eldre (nødvendigvis), og youth lagoon har den fineste sounden, selv om hans forrige plate var bedre enn årets. Jeg drister meg likevel I år igjen til å prøve meg på å plassere én plate over alle de andre. Kanskje Majical Cloudz – Impersonator må få plassen. Sounden er drømmende og skarp og låtene svevende, men tilstede. Denne må egentlig bare høres og oppleves. Jeg vil aldri kunne beskrive den godt nok.

Beste bok: Furuset av Linn Strømsborg er det fineste jeg har lest på lenge. Den fortalte meg at alt kommer til å gå fint, selv om det ikke blir som jeg hadde tenkt. Og den har roet angsten for (hjembyen) Hamar betraktelig.

Beste skuespiller: Eloise Laurence i rollen som Skunk i Broken. Sentimentale filmer om oppvekst er ikke egentlig helt min greie. Men Broken var perfekt britisk sosialrealisme, om enn noe i overkant dramatisk. Eloise Laurence i rollen som Skunk er iallefall noe av det fineste og sjarmerende jeg har sett i 2013.

Beste konsert: Jeg jukser og nevner to. Siden de begge er fra Roskilde tenker jeg at det er greit. Of Monsters and Men på Roskilde var magisk, til tross for at vi kom for sent og at jeg egentlig ikke syntes of monsters and men er altfor bra. Jeg og mine aller fineste danset og sang og klemte og har aldri følt oss så frie og så nærme. Sigur Rós på Roskilde var også helt magisk. Vi satt i gresset midt på natten, like utenfor konsertteltet, men akkurat slik at vi kunne så både stjernene, scenen og lysene som danset der inne. De sang om å hoppe i sølepytter, og jeg kunne savne kjæresten min så det nesten gjorde vondt med en som satt ved siden av meg og gjorde det samme.

Beste film: Blå er den varmeste fargen. Shit, så ekte. Shit, så nært. Shit, så fint. Selv om den nesten varer I tre timer, og handlingen beveger seg voldsomt sakte var det som å bli sugd inn I en verden og en estetikk som festet seg. Jeg har nesten ikke gått med sminke siden.

Linda Heggen

85b2839bc23f57f38ebcd15d0f237e64Beste serie(r): Breaking bad må jo bare nevnes. Serien har ikke en eneste dårlig sesong, spør du meg. Den er alltid spennende og har virkelig et fantastisk persongalleri. Kommer faktisk til å savne Walt og Jesse. Bitch.

En annen serie som gjorde intrykk i år var Hatufim – Prisoners of War. Israelsk drama som Homeland er basert på. Spennende og fin serie om livet til to krigsfanger som slippes fri og prøver å finne sin rolle i den verdenen de kjente for 17 år siden.

Beste låt(er): Are you with me now? – Cate Le Bon. Utrolig fin og stemningsfull sang jeg har hørt på mange, mange ganger i høst. Får en «The Shins-følelse» av koringa. Vakkert!

Kommer heller ikke utenom Touch – Daft Punk og Paul williams. En låt som strekker seg helt fra en sår musikal til det episke verdensrommet. Rett og slett utrolig bra!

Beste album: Trouble Will Find Me – The National. Det er ekte, vakkert og veldig » The Nationalsk». Man må jo bare elske Matt Berningers mørke stemme. Om jeg gråter når jeg hører på det? Lett.

Beste bok: Har ikke lest så veldig mange bøker i år, men Capital (2012) av John Lanchester var veldig interessant. Vi får se inn i hodene på en rekke mennesker, fattige som rike, som alle bor i gaten Pepys Road i London. Felles for dem er at de har mottatt et merkelig postkort med skriften «We want what you have». Boka er både litt trist og til tider hysterisk morsom.

Beste skuespiller: Annika Wedderkopp som spiller den lille jenta i Jakten synes jeg fortjener litt oppmerksomhet, veldig bra prestasjon fra den unge jenta med det kule etternavnet. En dårlig barneskuespiller kan ødelegge veldig mye for en sånn type film som jakten, men i dette tilfellet løfter jenta filmen.

Beste konsert: Jeg må nok også nevne Blur, som jeg så både på Primavera Festival i Barcelona og på Øya. Damon Albarn har det fortsatt, det er det liten tvil om. Moro å endelig få se gamle helter!

Beste film: Jakten. Handler om Lucas (Mads Mikkelsen) som får oppleve ei hel bygds vrede da ei lita jente i barnehagen der han jobber begynner å fortelle fæle historier om han. Skremmende å se hvor fort det kan gå så fryktelig galt. Stemningen i filmen gir en utrolig ekkel klump i halsen som ikke helt går bort.

Karoline Heldal-Lund

86474c66ca1a67e3c1f8c84afaf65b4cBeste TV-serie: Stjernekamp, Dance Academy og So You Think You Can Dance (klarer ikke å bestemme meg for en), disse tre seriene byr alle sammen på underholdning og henholdsvis super sang og dans og Dance Academy er jo egentlig for ungdom, men en såpass fin serie og med så godt skuespill og så interessante karakterer at det passer for alle som er litt over gjennomsnittet glad i å se dans.

Beste låt: «Let it go» fra nevnte «Frozen» eller «Brave» med Sara Bareilles, to sanger som begge er nye anthems for meg fordi de gir pågangsmot, har gode poeng og er veldig fine sanger i tillegg.

Beste album: Sara Bareilles nyeste album (hun er yndlingsartisten min) fordi Sara Bareilles synger fantastisk og dette er et album med veldig mange virkelig flotte sanger.

Beste bok: «Winger» av Andrew Smith, Neil Gaimans «Ocean at the end of the lane» og «En mann ved navn Ove» av Fredrik Bäckman tenker jeg, tre bøker som hver på sin måte rørte meg, engasjerte meg og var kongen av siterbarhet i tillegg.

Beste film: «Frozen» fordi den kombinerte Disney-magi, en herlig historie og flott musikk i en animasjonsfilm jeg som forventet ble helt betatt av.

Carina Behrens

cbaBeste låt: Tom Odell med Another Love, bare at jeg foretrekker remixen (Zwette Edit). Helt fantastisk fin låt som til og med kan danses til (når man hører remixen). Og for en stemme. Tom Odell, marry me!

Beste album: Nok en gang Tom Odell med debutalbumet Long Way Down. Sjeldent jeg forelsker meg i en artist så raskt som jeg gjorde med Tom, og jeg kommer til å følge han lenge! De enkle låtene med de enkle tekstene er likevel så fine og såre og rå, og jeg elsker det.

Beste konsert: Selv om prata høl i huet på publikummet, kan jeg ikke annet enn innrømme at Macklemore & Ryan Lewis-konserten var supergøy. Stemningen var ekstremt god, Macklemore var i godt humør, og de små anekdotene hans var fine introduksjoner til låtene.

Beste bok: Jeg var ikke så flink til å lese i 2013 (note to self: nyttårsforsett 2014: les mer), men jeg satte i gang med Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, og selv om jeg ikke er helt ferdig med den enda (den er tross alt over 500 sider lang) så kan jeg med trygghet si at den er utrolig fin!

Beste skuespiller: Jennifer Lawrence. Jeg skal innrømme at jeg ikke var noen stor fan for bare ett år siden, men hun er jo så søt at det er umulig å ikke like henne. Må legge til Joseph Gordon-Levitt også da, men mest fordi han imponerte stort med sin regidebut Don Jon.

Beste film: Det er jo egentlig umulig å velge én, men Don Jon er en av de som skiller seg ut fra mengden (men det er så mange jeg ikke har sett enda, nesten skummelt å skulle nevne bare én). Morsom, ærlig og rå, og helt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Ikke en film du ser med mor og far og småsøsken.