Religionsfrihet og spagettimonster

flying-spaghetti-monster-pc-and-mac-841523

Den 18. artikkelen i FNs menneskerettserklæring bekrefter vår rett til religionsfrihet. Det er en helvetes god artikkel, og det er vanskelig å få belyst dens viktighet ofte nok. Dog skal det nevnes at selve begrepet religionsfrihet av og til leder oss mot noen relativt spesielle situasjoner. Dette var tilfellet i forrige uke: da havnet en italiensk matrett i sentrum av en moderne religionsdebatt.

Man skal trå varsomt når man omtaler andre menneskers oppfatninger, ideologier eller tro. En ideologi eller trosoppfatning er i høyeste grad en privatsak, og det er også en beskyttet rett gjennom FNs menneskerettserklæring. Det er et faktum at vi aldri riktig kan vite hva slags grunnlag som ligger bak en persons ideologiske slutning (eventuelt kortslutning, om du vil. Men da er vi på tynn is, altså). Allikevel, av og til hender det at vi må riste litt på hodet av andre menneskers noe underfundige oppfatninger. La oss ta Tom Cruise som et eksempel: det var en del mennesker som hevet et skeptisk øyebryn da han – etter litt for mange Sci-fi-roller? – ble et ihuga medlem av Scientologi-kirken. Ikke et vondt ord om scientologer eller deres oppfatninger, men vi kan vel alle være enige om at dette medlemskapet fant sted sånn omtrent over natten. Når det er sagt, så jeg tror heller ikke at jeg var den eneste som foretok et panneklask av dimensjoner, da en noe stormannsgal diktator i Nord-Korea proklamerte at de hadde funnet rester etter enhjørninger. Det er meget mulig at jeg har en noe snever tankegang, men jeg tviler på at jeg var den eneste som ble overrasket over disse noe interessante slutningene.

Men denne artikkelen handler ikke om hva jeg mener om verken egen religion eller noen andres. Det har rett og slett ingenting med meg å gjøre, og det er nettopp det som er så herlig befriende med religionsfrihet. Selve poenget med religionsfrihet er at så lenge de aktuelle personene står for det de mener eller tror – ja, da er det faktisk sånn noenlunde OK. Folk tror på det folk tror på, for å si det på en passe svevende og politisk måte. Allikevel, det finnes et trossamfunn som har fått meg – og store deler av den vestlige verden – til å kikke opp med forvirrede øyne. Dette trossamfunnet er kjent under navnet Det flygende spagettimonsterets kirke. Å ja da, du leste riktig. Det flygende spagettimonsterets kirke.

«Er dette en spøk?» tenker du kanskje. Men nei, min venn, det er ikke det.

he-boiled-for-your-sins-1200

Det flygende spagettimonsterets kirke har eksistert siden 2005 og ble etablert av den unge fysikkstudenten og datanerden Bobby Henderson. Trossamfunnet skal opprinnelig ha blitt startet som en reaksjon på det amerikanske skolesystemets undervisningsdoktrine. I dag har det status som en virkelig – om enn en noe uglesett – trosretning. I kirkens sentrum finner vi troen på Det flygende spagettimonsteret, en gud bestående av spagetti og kjøttboller i en fyldig saus. Av respekt for Spagettimonsteret bruker man kjøkkenredskapet dørslag som hodeplagg. Kirken fremstår også som særdeles trivelig og erklærer at «We are fond of beer». Videre hevder profet og grunnlegger Henderson at den dramatiske nedjusteringen i antall pirater verden over, er årsaken til både global oppvarming og vulkanutbrudd. Høres det teit ut, syns du? Vel, den gode nyheten er at man ikke trenger å tro så innmari hardt for å bli medlem i kirken: «There is a lot of Outlandish stuff in the Bible that rational Christians choose to ignore. (…) That doesn’t mean they aren’t true Christians.»

Religionsfrihet eller ikke – furore ble skapt forrige uke, da republikken Tsjekkia aksepterte dørslaget som et virkelig religiøst hodeplagg. Resultatet av dette er dermed at det er tillatt å være ikledd nevnte kjøkkenredskap på portrettfoto på offentlige dokumenter. Kritikken haglet over hele Europa, og en talsmann for den tsjekkiske stat måtte ut med en offentlig forklaring om at de som republikk ikke har noen som helst rett til å hindre religiøs utfoldelse blant befolkningen. Religionsfrihet er tross alt en universal menneskerett. Sett i det store og det hele, så er dette kanskje et faktum vi som individer burde være takknemlige for. Det skal samtidig sies at den norske stat har avslått søknad om både bruken av dørslaget og om registrering som et offisielt trossamfunn.

GODJoinFSM8x11

Vi kan le av spagettimonsteret, selvsagt kan vi jo det. Noen av oss kan til og med riste litt på hodet. Men kan vi egentlig påstå at denne troen er sykere enn vår egen? Er troen på spagetti mer syk enn den troen som naboen din har? Som bestefaren din har? Som du selv kanskje har? Vi kan selvsagt hevde at det er et svært spesielt livssyn, men vi har faktisk ingen rett til å bestemme hva som er rett for andre mennesker. Vi har ikke makt til å bestemme hva andre skal tro – uansett hvor merkverdig det enn høres ut.

Det flygende spagettimonsterets kirke er et trossamfunn skapt i humoren og satirens navn. Dette er et faktum som Henderson selv har innrømt på kirkens nettsider. Men kan den ses på som en direkte reaksjon på andres religiøsitet eller ideologi? Eller er det kun et særdeles merkverdig opprør mot samfunnet som en helhet? Dette er en diskusjon uten noen klar fasit. Det eneste som derimot ikke kan betviles er Hendersons avsluttende utsagn: «(…) Our God has larger balls than theirs.»

Last-Supper

Alle sitater og bilder er hentet fra venganza.org

Christina studerer litteraturvitenskap på UiO, og jobber som frilansskribent. Hennes store drøm er å bli journalist. Christina liker store drømmer, sterk vin og høye sko. Hun mener alltid noe om alt, men har sjeldent peiling. Stor fan av klisjeer.