Russell Brand-koden

Russell Brands oppfordring til revolusjon er først og fremst nyttig for å minne oss om en ting:Også venstresida kan snakke et språk folk flest forstår.

Intervjuet Jeremy Paxman nylig gjorde med skuespiller og komiker Russell Brand på BBC Newsnight, har gått sin seiersgang på internett og blitt heftig diskutert. Det skyldes ikke bare at Brand er en av få som har klart å sette på plass Paxman, som ellers er kjent for sin direkte, tøffe stil, men også fordi Brand setter ord på en politisk oppgitthet mange opplever. Det gjør han også som gjesteredaktør for det politiske magasinet NewStatesman.

«Jeg stemte ikke da jeg var 18,» sier Russell Brand. «Jeg var alt for opptatt av å være rusmisbruker som et produkt av et politisk system som ofrer folket til ære for de store selskapene.»

Hvorvidt man kan skylde på systemet for eget valg av livsstil, kan nok diskuteres. Men så lenge få bryr seg om den stadig økende håpløsheten i den engelske arbeiderklassegjørma Russell Brand har vokst opp i, kan det i det minste forstås at virkelighetsflukt framstår som det beste alternativet. Jeg oppfatter heller ikke Brand som noen anarkist fordi han ikke stemmer. Hans evne til å vri på virkeligheten for å få fram et poeng, gjør meg til og med usikker på om han snakker sant. Likefremt setter han ord på en viktig frustrasjon som finnes blant stadig flere.

Det er den samme frustrasjonen som i Norge ofte kommer til uttrykk i nettmedienes kommentarfelt. Graver du dypt nok i kommentarfeltkloakken finner du nemlig en slags mening, og det er denne meningen Russel Brand setter ord på: Den maktesløsheten folk opplever i møte med det politiske systemet. Den mistilliten folk har til politikere som snakker et språk og spiller et spill som sjelden kommer folk flest til gode. Den desillusjonerte redselen folk har for ikke å bli hørt. Noen politikere må snakke disses sak, og i Norge har det altfor ofte fått lov til å bli Fremskrittspartiet.

Russell Brands klart venstrevridde utbrudd står da også i skarp kontrast til måten den politiske venstresida har opptrådt på i Norge de siste årene. Med beina godt planta i regjeringsposisjon har venstresida oppfordra til boikott av avisenes kommentarfelt. De fleste venstreorienterte kommentarer er mer opptatt av ikke å fornærme vennene sine enn å drive maktkritikk, og har dermed lett bidratt til å bygge opp under ”politisk korrekt” som et skjellsord. Det er heller ikke rart SV har mista oppslutning. For hvem har de egentlig styrt på vegne av? De få unge voksne som har gått på en av katedralskolene, fått ferdig pakka kulturell bagasje med seg ut i verden og fått innvilga boliglån nok til en fet bolig på Grünerløkka?

Med flere Hollywood-filmer, tv-show og standupkarriere i bagasjen er det lite arbeiderklasse over Russell Brand nå. Men han holder fortsatt taket i bakgrunnen sin med alenemor i engelsk arbeiderklasse, og det gjør at han når ut. Nå har venstresida en unik mulighet til å gjøre en lignende øvelse. Men da må de akseptere at deres politikere ikke er representative og begynne å snakke til og på vegne av, ikke om, folk flest. For folk flest, de kommer til å bli litt mer irritert på FrP framover, og de kommer til å trenge andre som kan snakke deres sak.

«Vi må redusere hele konseptet profitt,» sier Russell Brand og oppfordrer til revolusjon. Jeg er litt usikker på hva hans forståelse av revolusjon innebærer, men det kan godt hende den er nødvendig i et Europa druknet i gjeld og arbeidsløshet og et Norge som stemmer ned sosialdemokratiet.

Så mye som fyren ligner på Che Guevara er det vel også bare å gjenbruke de gamle t-skjortene.

Vil du høre mer om Russell Brands revolusjon? Da kan du se han på Folketeateret i Oslo 2. Desember.

Og vil du se hvordan revolusjonen utvikler seg? Nettstedet Circus Bazaar følger utviklingen.

Magnhild Antiblogger er singel, misfornøyd og uhipp. Liker: Bourbon, partysvensker og Nils Arne Eggen. Liker ikke: Comic Sans, sitrusallergikere eller Christian Grey. Kommer ikke til å ligge med deg med mindre du tar betalt. Boka hennes "Magnhild - en roman om sex, fyll og offentlig forvaltning" finner du i en bokhandel nær deg. Skriver også en gråblogg på antibloggeren.com.